Hopp til innhold

«N 25»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«N 25» fÞr start pÄ Svalbard.
Foto: Anders Beer Wilse

«N 25» var den ene av Roald Amundsens to Dornier Wal sjÞfly fra polferden i 1925. Til flukten mot Nordpolen i 1925 hadde Amundsen anskaffet to flybÄter, «N 24» og «N 25». Historikere er ikke enige om det var det Ä vÊre fÞrstemann pÄ selve polpunktet som var mÄlet, eller om ekspedisjonen skulle sondere terrenget for neste Ärs ekspedisjon med luftskip.

Polferden

[rediger | rediger kilde]
Lincoln Ellsworth pÄ Svalbard fÞr avreisen

Den 21. mai 1925 startet Amundsen med fem mann i de to flybĂ„tene fra Ny-Ålesund pĂ„ Spitsbergen. Ombord pĂ„ «N 25» var Amundsen navigatĂžr, Hjalmar Riiser-Larsen fĂžrer og Karl Feucht mekaniker. Ombord pĂ„ «N 24» var Leif Ragnar Dietrichson fĂžrer, Lincoln Ellsworth navigatĂžr og Oskar Omdal mekaniker.

Etter ca. Ätte timers flukt bestemte Amundsen seg for Ä lande for Ä kunne ta nÞyaktig stedsobservasjon. Han fant en tilstrekkelig stor Äpen rÄk, men under landingen ble den ene flybÄten skadet sÄpass at den ikke kunne brukes. Den Äpne rÄken lukket seg igjen ved hjelp av drivisen, og Amundsen og hans menn fikk med stor innsats trukket «N 25» opp pÄ et isflak. De geodetiske mÄlingene som ble tatt fastslo at man var kommet til 87° 44' nord. Det gjensto 251 km til Nordpolen.

«N 24» mĂ„tte etterlates i isen. Etter Ă„ ha arbeidet med Ă„ stampe snĂž i 24 dĂžgn for Ă„ fĂ„ laget en provisorisk startbane maktet de Ă„ ta av 15. juni med alle seks ombord i samme fly.[1] De mĂ„tte etterlate all unĂždvendig vekt og overfĂžre bensin fra den etterlatte «N 24»: De kunne ikke overfĂžre mer bensin enn til Ă„ kunne rekke frem til Nordaustlandet pĂ„ Svalbard, hvor de ble reddet neste morgen, da de fikk de Ăžye pĂ„ selfangstskuta «SjĂžliv». Denne hadde observert Amundsen og hans menn og fikk tatt flyet under slep. Det var umulig Ă„ slepe flyet og dette ble etterlatt i Brennevinsvinbukta nĂŠr Hinlopenstretet. Flygerne ble fraktet til Ny-Ålesund. FĂ„ dager senere hentet Hjalmar Riiser-Larsen flybĂ„ten og flĂžy den til Ny-Ålesund, hvor den ble heist om bord i kullbĂ„ten «Albr. W. Selmer». Denne bragte flygerne og flyet til Horten, og neste dag, den 5. juli 1925, flĂžy «N 25» med de seks ombord til Oslo.

Senere aktiviteter

[rediger | rediger kilde]
«N 25» over Oslofjorden, tilbake fra polferden

HÞsten samme Är (1925) kom den australsk-britiske polarforsker Hubert Wilkins for Ä vurdere et kjÞp av flybÄten. Han var i ferd med Ä forberede flyvning over Polhavet fra Alaska til Spitsbergen. Det ble intet salg til Wilkins, og flyet ble liggende oppankret i Bunnefjorden i Oslo.

I mars 1927 ble «N 25» brukt til Ă„ prĂžvefly en rute fra Oslo til Harwich, via Kristiansand og Amsterdam. Deretter ble flyet solgt til en irsk flyver, Frank Courtney, som Ăžnsket Ă„ bruke den pĂ„ en atlanterhavsflyvning til New York og tilbake til Europa. Flyet ble registrert som G–EBQO og utstyrt med nye Napier Lion motorer. Denne atlanterhavsflyvningenen ble imidlertid mislykket. Motorbrann fĂžrte til at Courtney mĂ„tte nĂždlande 600 km fĂžr Newfoundland den 26. juni 1928. Courtney og hans mannskap ble etter et dĂžgn pĂ„ havet reddet av S/S «Minnewaska» (trolig emigrantskipet med samme navn fra Red Star Line. Flyet mĂ„tte etterlates, men fem dager senere ble det heist ombord i den italienske lastebĂ„ten «Valprato», som ogsĂ„ hadde hĂžrt nĂždsignalet, og flybĂ„ten ble transportert til Italia.[2]

Deretter ble flyet solgt til Tyskland og omregistrert som D-1422. Den nye eier var Wolfgang von Gronau, som brukte flyet til opplĂŠring av piloter ved sin flyskole «DVS (Deutsche Verkehrsfliegerschule)» pĂ„ Ăžya Sylt i ØstersjĂžen. I 1930 krysset han Atlanterhavet med flybĂ„ten og landet i New York den 26. august 1930 som fĂžrste fly fra Europa.[3] Den tidligere «N 25» ble fraktet med bĂ„t tilbake til Tyskland og brukt som skolefly frem til 1932, da den ble overfĂžrt til Deutsches Museum og flĂžyet til MĂŒnchen, hvor den ble totalt Ăždelagt under et bombeangrep mot byen i 1944.

Seremoni etter ankomsten til Oslo: Feucht, Omdal, Riiser-Larsen, Dietrichson, Amundsen og Ellsworth

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Einar-Arne Drivenes og Harald Dag Jþlle
  2. ↑
    • Geschichte der Luftfahrt, av Kurt W. Streit, John W. R. Taylor Verlag Winnenden, (1975) sidene 151 - 154
  3. ↑
    • Dornier Wal av Heinz J. Nowarra, Stuttgart, (1993) Sidene 21–24 og 33–41

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=«N_25»&oldid=23072607»