Naturvernforbundet
| Naturvernforbundet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Offisielt navn | Norges Naturvernforbund (NNV) | ||
| Org.form | Forening/lag/innretning | ||
| Org.nummer | 938418837 | ||
| Stiftet | 18. februar 1914[1] | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Adresse | Mariboes gate 8, 0183 Oslo | ||
| Medlemskap | Friends of the Earth Europe RORG-samarbeidet (ukjent–2021)[2] | ||
| Antall ansatte | 45[3] (2026) | ||
| Antall medlemmer | 43 000[4] (2025) | ||
| Nettsted | naturvernforbundet. (no) | ||
Naturvernforbundet (offisielt Norges Naturvernforbund[5]) er en norsk natur- og miljøvernorganisasjon, grunnlagt i 1914 med over 43 000 medlemmer og mer enn 100 fylkeslag og lokallag.
Naturvernforbundet arbeider for å beskytte natur og miljø, og jobber med saker innen miljø- og naturvern. Naturvernforbundet jobber også internasjonalt, med partnerorganisasjoner i blant annet Russland og Ukraina.
Naturvernforbundet er moderorganisasjonen til Natur og Ungdom og Miljøagentene, og forbundet var i sin tid med å etablere Regnskogfondet og Utviklingsfondet. Naturvernforbundet er tilsluttet den internasjonale organisasjonen Friends of the Earth.
Organisasjon
[rediger | rediger kilde]Naturvernforbundet er organisert i fylkes- og lokallag samt et nasjonalt sekretariat. Høyeste myndighet er landsmøtet, som avholdes annethvert år. Mellom møtene ledes forbundet av et landsstyre og et sentralstyre.
Naturvernforbundet gir ut medlemsbladet Natur & miljø.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Naturvernforbundet ble stiftet 18. februar 1914 under navnet Landsforeningen for naturfredning i Norge.[6] Organisasjonens første formann var Hjalmar Broch. Organisasjonen byttet senere navn til Landsforbundet for naturfredning i Norge (1936), Landsforbundet for naturvern i Norge (1951) og fikk sitt nåværende navn i 1962.[7]
Etter en periode med lav aktivitet i mellomkrigstiden og under andre verdenskrig, ble virksomheten styrket på 1950- og 1960-tallet, blant annet gjennom vedtaket av naturvernloven i 1954 og opprettelsen av Statens naturvernråd.[8] Organisasjonen avholdt sitt første landsmøte i 1963.[7]
Fra 1970-årene engasjerte forbundet seg i miljøspørsmål som oljeforurensning, sur nedbør og vassdragsutbygging, og spilte en rolle i konflikter som Mardøla-aksjonen (1970) og Alta-konflikten (1979–1981).[9]
Medlemstallet har variert, med en topp på om lag 40 000 i 1991, en nedgang på 1990-tallet og ny vekst etter 2000.[10] I 2025 hadde Naturvernforbundet over 43 000 medlemmer.[11]
Organisasjonen markerte sitt 100-årsjubileum i 2014 med en jubileumsutgave av medlemsmagasinet Natur og miljø.[12]
Internasjonalt arbeid
[rediger | rediger kilde]Naturvernforbundet har hatt prosjekter i land i Sentral- og Øst-Europa, Sentral-Asia og Afrika. Målet har vært å styrke miljøhensyn gjennom å bygge opp lokale miljøorganisasjoner og kompetanse.[13]
Miljøgifter
[rediger | rediger kilde]Naturvernforbundet har siden 1990-årene arbeidet med spørsmål knyttet til miljøgifter og forurensede sedimenter langs norskekysten.[14]
Forbundet har engasjert seg i saker om sjødeponi for gruveavfall, blant annet i Bøkfjorden i Sør-Varanger, Førdefjorden i Sunnfjord og Repparfjorden i Finnmark.[15][16] I 2023 saksøkte Naturvernforbundet staten for deponiplanene i Førdefjorden. Borgarting lagmannsrett kjente i 2025 tillatelsene ugyldige.[17]
Organisasjonen har også deltatt i og støttet oppryddingstiltak i forurensede sedimenter flere steder langs kysten.[18] I tillegg har Naturvernforbundet vært høringsinstans i flere nasjonale og lokale prosesser om miljøgifter, blant annet i forbindelse med forslag til endringer i vannforskriften,[19] i høringer om regelverk for miljøgifter i produkter[20] og i lokale saker som gjaldt mudring og opprydding av forurensede sedimenter.[21]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ w2.brreg.no[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.rorg.no[Hentet fra Wikidata]
- ↑ https://virksomhet.brreg.no/nb/oppslag/enheter/938418837; Enhetsregisteret; besøksdato: 6. juni 2026.
- ↑ https://naturvernforbundet.no/om_naturvernforbundet/; besøksdato: 27. september 2025.
- ↑ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret - Brønnøysundregistrene». w2.brreg.no. Besøkt 29. november 2021.
- ↑ «Naturvernforbundet». Store norske leksikon. Besøkt 25. september 2025.
- 1 2 «Vår historie». Naturvernforbundet. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Historikk om naturvern». Regjeringen.no. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Alta-konflikten». Store norske leksikon. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Naturvernforbundet har flest medlemmer noen gang». NRK. 13. februar 2023. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Om oss». Naturvernforbundet. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Naturvernforbundet 100 år». Naturvernforbundet. 18. februar 2014. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Internasjonalt arbeid». Naturvernforbundet. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Miljøgifter». Naturvernforbundet. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Naturvernforbundet saksøker staten om Førdefjorden». NRK. 15. mai 2023. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Den urovekkende gruvefeberen». Naturvernforbundet. 27. januar 2020. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ Nyhus, Håvard (12. august 2025). «Førdefjorden og gruveavfall: Miljørørsla vann i lagmannsretten». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Sedimentopprydding». Naturvernforbundet. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Høring – forslag til endringer i vannforskriften». Regjeringen.no. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Høring forskriftsbestemmelser om overtredelsesgebyr». Miljødirektoratet. Besøkt 25. september 2025.
- ↑ «Høring om tillatelse etter forurensningsloven – Bergen/Vågen» (PDF). Statsforvalteren i Vestland. Besøkt 25. september 2025.