Oktoberbokhandlene
| Oktoberbokhandlene | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Etablert | 1971 | ||
| Land | Norge | ||
Oktoberbokhandlene var en kjede norske bokbutikker i drift pĂĽ deler av 1970-tallet og 1980-tallet, opprettet i regi av ml-bevegelsen.
Oktoberbokhandlene solgte utgivelser fra AKP(m-l)s forlag Oktober, men det ble ogsü omsatt mye annen samfunnskritisk litteratur; bøker, tidsskrifter, aviser, plakater og musikk. Pü mange plasser fungerte bokhandlene büde som et senter for den politisk aktiviteten rundt partiet og en kilde for alternativ litteratur.
Bokhandelen i Tromsø ble landskjent da den i 1977 ble ødelagt ved et alvorlig sprengningsattentat.
Landsomfattende distribusjon
[rediger | rediger kilde]Den første Oktoberbokhandelen ble etablert i Trondheim i 1971. I løpet av 1972 ble det startet bokhandler i Oslo, Bergen, Moss, Stavanger og Mo i Rana.
Det praktiske arbeidet med ü bygge opp kjeden ble ledet fra AKP-forlaget Oktober i Oslo. Der hadde Jon Michelet arbeidet fra høsten 1972. Fra januar 1974 til 1976 var han forlagssjef. Michelet var svÌrt sentral i utbyggingen av butikk-nettet. I 1974 begynte Steinar Widmark som sjef for Oktoberkjeden og distribusjonen. Senere samme ür begynte Torleiv Grue. Han jobbet mye for ü gjøre bokhandlene til kulturelle arenaer, og formidlet forfattere og musikere til bokhandlene. Ofte hadde de arrangementer sammen med lokale krefter.[1]
Butikkene ble i utgangspunktet registrert som innkjøpslag eller som filialer i aksjeselskapet Forlaget Oktober, men med egne styrer og regnskap. Etter hvert ble de fleste Oktoberbokhandlene egne A/S.[2]
I Oslo ble det etablert to Oktoberbutikker, begge samlokalisert med forlaget. Den viktigste lü i Teatergata nÌr sentrum, men ogsü i et lokale i Toftes gate pü Grßnerløkka ble det en periode drevet boksalg. Oktoberbokhandelen i Teatergata ble lagt ned i februar 1974, da den sentralt beliggende bokhandelen Tronsmo var üpnet. Den dekket behovet for ü spre AKP-litteraturen i hovedstaden.
Det ble - i kortere eller lengre perioder - drevet Oktoberbokhandel pĂĽ minst 32 steder i landet:[3]
Pü de større stedene ble det drevet ordinÌr bokhandelvirksomhet, med egne lokaler og vanlige üpningstider. Pü mindre steder kunne det vÌre begrensede üpningstider, og dugnadsbasert drift. Enkelte steder var utsalget ikke stort mer enn en krok i tilknytning til en privatbolig, der begrepet bokhandel kanskje ikke var helt dekkende. Til gjengjeld opererte forlaget Oktober med et omfattende kommisjonÌrnett. Midt pü 1970-tallet hadde forlaget 150 aktive kommisjonÌrer.[4] Disse solgte bøker pü stands, ved møter og arrangementer.
De fleste bokhandlene erfarte at grunnlaget for driften forsvant pü slutten av 1970-tallet og i løpet av de første ürene pü 1980-tallet. De politiske konjunkturene endret seg, og partiet AKP var i krise. Fram til 1978 hadde salg til Oktoberkjeden og abonnementsinntekter fra salg av marxistiske klassikere omfattet 75 prosent av Oktober-forlagets omsetning. Fra 1978 til 1979 stupte salget til Oktoberkjeden med 65 prosent.[5] Forlaget justerte kursen, fra rene politiske utgivelser til mer skjønnlitterÌre - og mer salgbare - bøker. Dette ga etter hvert mulighet for distribusjon via ordinÌre bokhandeler. Behovet for Oktoberkjeden ble mindre, og butikkene ble en etter en avviklet.
Attentatet mot Oktober i Tromsø
[rediger | rediger kilde]Det var brannstiftelser og hÌrverk mot mange av bokhandlene,[6] fra nynazister og andre. Butikken pü Lillehammer ble forsøkt pütent.[7] Men det alvorligste angrepet kom mot Oktober i Tromsø. Natt til 13. mars 1977 ble det gjennomført et dynamittattentat mot lokalene i Grønnegata. Det ble sprengt hull i veggen, vinduene blüst ut og bokhandelen ødelagt. Bare tilfeldigheter gjorde at ikke liv gikk tapt: To nattevakter hadde forlatt lokalet kort tid før det smalt, og det bodde folk i huset.
To gjerningsmenn ble pĂĽgrepet en ukes tid etter sprengningen.
Ved attentatet stilte AKP i Tromsø store spørsmül ved politiets rolle. Før attentatet hadde man meldt fra om flere tilfeller av hÌrverk og angrep mot bokhandelen. Man hadde fütt liten støtte fra politiet, og hadde selv müttet organisere nattevakter i butikken. Etter attentatet ga politiet nÌring til rene avisspekulasjoner: Hadde AKP kanskje selv sprengt bokhandelen? Samtidig mente AKP politiet virket mest opptatt av ü utnytte attentatet til ü drive politisk kartlegging av partiet, og anklaget politiet for ü ha beslaglagt papirer fra butikken.[8] Politiet avviste disse anklagene, men 19 ür senere avdekket Lundkommisjonens rapport at Tromsø AKP hadde hatt rett.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- â Geir Berdahl: 40 ĂĽrs nervøsitet. Side 37. Oktober Forlag (2010) ISBN 978-82-495-0812-9
- â Geir Berdahl: 40 ĂĽrs nervøsitet. Side 30. Oktober Forlag (2010) ISBN 978-82-495-0812-9
- â Oversikt hentet fra adresselister over bokhandler, gjengitt i forlaget Oktobers salgskataloger 1975, 1977, 1978
- â Fra artikkel av Jon Michelet, Oktober katalog, juni 1974
- â Geir Berdahl: 40 ĂĽrs nervøsitet. Side 61. Oktober Forlag (2010) ISBN 978-82-495-0812-9
- â Geir Berdahl: 40 ĂĽrs nervøsitet. Side 41. Oktober Forlag (2010) ISBN 978-82-495-0812-9
- â Alf Skjeseth: Sykle pĂĽ vatnet. Historia om Klassekampen, side 107. Samlaget (2011) ISBN 978-82-521-7538-7
- â Erling Folkvord, side 104 - 113. Rødt! PĂĽ barrikadene for AKP og RV, Millenium (1998)
- â Lundkommisjonens rapport til Stortinget av 28. mars 1996, punkt 8.4.5.4c, side 421 samt punkt 9.6.1.3, side 643