Sydspissen fangeleir
Sydspissen fangeleir (tysk:Polizeihäftlingslager Südspitze) var en tysk fangeleir på den sørlige delen av Tromsøya i Tromsø under andre verdenskrig. Leiren var en av Sipo og SDs regionale forvaltningsanstaler for politiske fanger og personer som var arrestert for militær motstand. Sydspissen fungerte hovedsakelig som gjennomgangsleir før fangene ble sendt videre til blant annet Falstad, Grini eller Tyskland. [1] Alle jødene fra Tromsø og omheng som var internert på Sydspissen ble, med ett unntak, myrdet i Auscwittz i løpet av krigen.
Leiren ble etablert i 1941 som følge av plassmangel ved Tromsø kretsfengsel etter massearrestasjonen av jøder og politiske opposisjonelle i juni samme år. De første fangene ble satt til å ferdigstille leiren under strenge forhold. [2] Leiren ble opprinelig beregnet for litt over 100 personer, men ble raskt overfylt. I 1942 ble omkring 250 fanger overført til den nyopprettede Krøkebærsletta fangeleir i Tromsdalen.[3] Sydspissen ble senere tatt i bruk for omkring 40 sovjetiske krigsfanger.
Leiren
[rediger | rediger kilde]Ved etablering av leiren ble fire privateide hytter rekvirert og delvis påbygd. Det ble senere oppført fangebrakker, satt opp piggtrådgjerde og byget vakttårn i to av leirens hjørner. Det ble også anlagt adkomstvei, leirvei og to steinkaier. Fangene ble satt til å utføre deler av byggearbeidet, blant annet å frakte stein til kaianlegget.[2]
De første fangene kom til leiren før den var ferdigbygd og ble satt til å bygge ferdig anleget. Arbeidsdagen kunne vare opptil fjorten timer, og brudd på leirreglementet kunne føre til fysisk mishandling eller straffeeksersis. [4]
Vaktmannskapet besto i hovedsak av soldater fra Waffen-SS, noe som bidro til at leiren hade et spesielt strengt regime sammenlignet med andre norske fangeleirer. [3]
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]Etter frigjøringen i 1945 ble Sydspissen i en kort periode brukt til å huse fanger som skulle gjennom det norske landssvikoppgjøret. [5] Allerede 28. oktober 1945 ble det gjort opp erstatning til de tidligere eierne av eiendommene som hadde vært rekviert under krigen [1]. Leirbrakkene og andre tydelige spor etter leiren ble deretter raskt fjernet.
Det finnes ingen kjente fotografier som viser Sydspissen fangeleir under krigen. Et maleri av tidligere fange Thorleif Marcussen viser imidlertid leiren i en tidlig fase, men en fangebrakke og kommandantboligen. [6] Senere ble det oppført ytterligere en brakke.
Spor etter leiren
[rediger | rediger kilde]Selv om selve leirbebyggelsen er fjernet, finnes det fortsatt flere materielle spor etter fangeleiren og virksomheten rundt den. En lav steinmur ved dagens tursti er trolig en del av fundamentet til fangebrakkene. En større støttemur ble bygget av fangene som nedre avgrensing av leiren og som støtte for planeringen av leirområde. [7]
Ved leirområdet finnes også fundamentet til leirens flaggstang og resten etter en steinvorr i fjæra. Fangene ble satt til å bygge vorren, men anlegget måtte bygges opp igjen flere ganger fordi det ikke holdt mot vær og bølger. En annen steinkai ble anlagt noen hundre meter nord for leiren. Lanesvegen, en over 200 meter lang veistrekning mellom hovedveien og Sydspissen, ble også bygget av fangene og er fortsatt i bruk.
Et steinbrud nordøst for leirområdet, hvor det ble hentet byggemateriale til deler av anleggene, er også fortsatt synlig.
Minnesmerke
[rediger | rediger kilde]26. november 2022 ble et minnesmerke og en informasjonstavle avduket på stedet der fangeleiren lå. Tavlen ble utformet av Tromsø kommune og informerer om fangeleirens historie og de gjenværende sporene etter den. De jødiske fangene er særlig fremhevet med navn, mens politiske fanger, motstandsmenn og sovjetiske krigsfanger også omtales. [8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Broberg, Henrik (2014). Da byen ble stille: dokumentar. Tromsø: Margbok. s. 176-179. ISBN 978-82-93065-48-7.
- 1 2 Johnsen, Ingar Moen (2023). Evig eies kun det tapte. Minnearbeid og erindringspotensial i de materielle hendelsesvitnene og konstruerte minnesmerkene etter krigsfangeleirene Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna i Tromsø. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet | UiT. s. 12.
- 1 2 Nilssen, Trond Risto; Reitan, Jon (2021). Falstad: fangeleirer i diktatur og demokrati 1941-1949. Oslo: SAP, Scandinavian Academic Press. s. 132. ISBN 978-82-304-0308-2.
- ↑ Christensen, Pål (1995). Tromsø gjennom 10000 år. 3: Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk: 1900 - 1945 / Pål Christensen ; Gunnar Pedersen. Tromsø kommune. s. 463-464. ISBN 978-82-993206-3-4.
- ↑ Kjell Fjørtoft (1997). Oppgjøret som ikke tok slutt. Gyldendal. s. 166–174. ISBN 8205244936.
- ↑ «Jødenes skjebne i Nord-Norge under andre verdenskrig | UiT». uit.no. Besøkt 8. oktober 2026.
- ↑ Johnsen, Ingar Moen (2023). Evig eies kun det tapte. Minnearbeid og erindringspotensial i de materielle hendelsesvitnene og konstruerte minnesmerkene etter krigsfangeleirene Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna i Tromsø. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet. s. 15-18.
- ↑ «Sydspissen fangeleir | Tromsø kommune». Besøkt 8. oktober 2026.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Leo Eitinger (1995). Krigsskader og senvirkninger. Rikstrygdeverket. s. 176–177. ISBN 8255104119.
- Nils A. Ytreberg (1971). Tromsø bys historie. Tromsø: Peder Norbye. s. 609–616.