Temming


Temming (fra norrÞnt temja)[1] betegner Ä gjÞre noe tamt, eksempelvis gjÞre et vilt dyr vant med mennesker og fÄ kontroll over det.[1] Temming kan ogsÄ betegne Ä kontrollere natur, som temme ei elv eller en foss handler om Ä gjennomfÞre regulerende tiltak, som Ä bygge kunstige dammer og kraftverk, i den hensikt Ä kontrollere og hÞste av ressursene. Eksempelvis hadde Sarpefossen ved Sarpsborg betydning for byens industrireising og utvikling, og Aasmund Olavson Vinje ved Äpningen av Sarpebrua den 25. februar 1854 hyllet fossen som vanskelig Ä temme: «Du bruser Fos, hvad bruser du vel efter? / Saa langt du skal, du dog vil komme frem. / Du ynkes maa for dine store KrÊfter, / du er for stÊrk til ret at temme dem.»[2]
Temming av dyr er prosessen Ä opprette kontroll over det, eksempelvis temming av hest eller sÊrlig villhest, for Ä akseptere menneskelig nÊrvÊr og ikke fÞle seg utrygg.[3] à temme et dyr handler sÄledes om Ä tilvenne dyret til menneskelig hÄndtering, slik at én eller flere av dyrets egenskaper kan utnyttes som en ressurs, eksempelvis ved Ä dressere hest for Ä ri pÄ det eller for Ä fÄ det til Ä trekke nyttelast.[4] Temming innebÊrer at dyrene fÄr tillit til mennesker, mister frykt og fluktrefleks, ikke angriper eller skader mennesker, og gir opp annen vill oppfÞrsel. Temming av dyr er ikke det samme som trening, det vil si videre trening av dyret, eller domestisering. Derimot kan forskjellen mellom trening av dyr og dyremishandling vÊre kort.[5]
Temming mÄ ikke forveksles med domestisering, som har til hensikt Ä endre en arts biologiske arveegenskaper permanent, for eksempel Ä fÄ ei ku til Ä gi mer og kvalitetsmessig bedre melk eller en sau til Ä gi mer og kvalitetsmessig bedre kjÞtt eller ull. Temming pÄvirker ikke disse arveegenskapene, men dÞr ut med individet.[6][7]
Ingen dyr er fÞdt tamme. Dyr som skal hÄndteres av mennesker og utnyttes til ulike formÄl mÄ derfor fÞrst temmes. Temming er altsÄ en prosess som bÄde domestiserte og ville dyr mÄ gjennomgÄ, for at de skal godta Ä bli hÄndtert av mennesker. Eksempler pÄ tamdyr som mÄ temmes for Ä tjene hensikten er hester, som for eksempel skal brukes til ridning, travsport eller andre formÄl. Det kanskje mest nÊrliggende eksemplet pÄ ville dyr som regelmessig temmes for menneskelige formÄl er asiatisk elefant, hvis tjenester har blitt utnyttet av menneskene gjennom minst 3 000 Är, bÄde i krig og fred. Elefanten har blant annet blitt utnyttet som ridedyr, i rituelle arrangement, og til fraktehjelp og underholdning (sirkuselefanter) med mer. Andre eksempler pÄ villdyr som temmes er Þrner og geparder, som brukes til menneskestyrt jakt pÄ andre dyr. Jaktgepard er blant annet kjent fra faraoenes tid i det gamle Egypt.
Se ogsÄ
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 «temme», NAOB
- â Skandinavias mest vannrike foss Arkivert 15. januar 2024 hos Wayback Machine., Visit Ăstfold
- â BĂžhnsdalen, Trine (28. juni 2010): Ă temme en villhest, Hest.no
- â «Temming/trening», Kvistli islandshester
- â «Trening», «Globalt perspektiv», Underholdningsdyr.no
- â «Domestisering - Naturbasert produksjon og tjenesteyting», NDLA
- â Saugerud, Gro (2. april 2019): «HĂ„ndtering av hunder (Husbandry)», Blogg. Sitat: «Domestisering og temming er ikke det samme. Domestiserte dyr fĂ„r ofte en livslang tilstedevĂŠrelse av atferd som deres ville slektninger vokser fra i voksen alder (Neoteni = beholder barnslige trekk i det voksne individet). Derfor kan vi si at hunden er en «evig ulvevalp».»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Marks, Kelly (2006): Temming av den urĂžrte hesten, overs. Kristin HĂžst GrĂžnvold, Landbruksforlaget, ISBN 9788252930665