Praksisen med troende dÄp (voksendÄp) er et sÊrtrekk ved baptismen.
DÄp i en baptistkirke i Texas i USA i 2024.
Av /NYT/NTB.

Baptisme er en protestantisk, kristen retning. Baptister mener at dÄpen skal vÊre forbeholdt mennesker som kan stÄ personlig inne for sin kristendom, og tar avstand fra barnedÄp.

Faktaboks

Etymologi
av latin og gresk baptista, ‘dþper’

Det finnes over 60 millioner baptister i verden, flertallet i USA. I Norge er baptistmenigheter organisert i Baptistkirken Norge som oppgir Ä ha rundt 12 000 medlemmer (2024).

Baptismen vokste fram i Europa og USA pÄ 1600-tallet. Historisk ble baptister forfulgt, og bevegelsen har markert seg som sterke tilhengere av tros- og religionsfrihet. De gÄr ogsÄ inn for et tydelig skille mellom kirke og stat. I USA, sÊrlig i sÞrstatene, fikk baptismen mange tilhengere blant svarte, og flere baptistpredikanter var aktive i borgerrettsbevegelsen pÄ 1960-tallet.

LĂŠre og praksis

Sang og musikk er en viktig del av gudstjenesten i baptistmenigheter. Gospel har lenge hatt en stor plass blant svarte baptister i USA, og etter hvert ogsÄ i baptistkirker i andre deler av verden.
Gudstjeneste i baptistmenighet
Av /Getty.

Baptistene er et typisk protestantisk kirkesamfunn, med Bibelen som eneste autoritet bÄde for tro og for religiÞst liv. Menighetene skal bestÄ av mennesker som selv har valgt Ä la seg dÞpe og vil leve et kristent liv, gjerne kalt troendes dÄp (voksendÄp). DÄpen er en bekreftelse pÄ et slikt valg, og skjer gjerne ved full neddykking i vann.

Baptistmenighetene velger og ansetter sine egne pastorer. I prinsippet kan alle troende og dÞpte vÊre pastorer («det alminnelige prestedÞmme»). Det legges likevel vekt pÄ at pastorene har en relevant utdannelse.

Gudstjenesten har en Äpen form og er ikke preget av en fast liturgi. Et viktig innslag er en preken der Guds ord forkynnes. Andre innslag er frie vitnesbyrd, fri bÞnn og sang og musikk. Gospelsang har lenge hatt en stor plass blant svarte baptister i USA, og etter hvert ogsÄ i baptistkirker i andre deler av verden. Baptistene feirer nattverd, men tolker den mer som et minnemÄltid enn som en rituell handling der man fÄr del i Kristi legeme og blod.

Misjon ble fra tidlig av framhevet som en sentral oppgave bÄde for den enkelte baptist og for alle baptistkirker. Den store vekten som er blitt lagt pÄ misjonsarbeid er en viktig grunn til baptistenes sterke vekst utenfor Europa siden slutten av 1900-tallet.

Baptistkirker har tradisjonelt arbeidet for Ă„ fremme studier og utdanning. I USA finnes i dag mer enn 40 universiteter og colleger med en baptistisk profil. Et av de stĂžrste baptistiske universitetene er Baylor University i Texas.

Praktisering av voksendĂ„dp er et felles kjennetegn for baptister og pinsevenner. Pinsebevegelsen, som vokste fram fĂžrst pĂ„ 1900-tallet, har ogsĂ„ viktige rĂžtter i baptimen. Pinsevenner skiller seg fra baptiser ved Ă„ legge mer vekt pĂ„ at de troendes hellige liv etter dĂ„pen fortsatt – og stadig pĂ„ nytt – skal manifestere seg i det som i Bibelen (Apostlenes gjerninger 5,12) kalles "tegn og under": tungetale, mirakler (helbredelser) og profetisk tale.

Utbredelse og organisering

Mer enn 50 millioner baptister er i dag registrert innenfor Baptist World Alliance. Denne verdensomspennende alliansen ble etablert etter initiativ fra England i 1905, og har siden holdt verdenskonferanser cirka hvert femte Är.

Baptismen som bevegelse er likevel preget av at kirker og menigheter er organisert nedenfra. Flest baptister finner man i USA. Her finnes en stor mengde lokale baptistkirker som i sin tur ofte ogsÄ inngÄr i ulike stÞrre sammenslutninger med Southern Baptist Convention som den klart stÞrste. Cirka 15 prosent av USAs befolkning tilhÞrer i dag en baptistkirke, og baptistene er den nest stÞrste trosretningen nest etter katolikkene.

I Afrika er antallet baptister blitt mangedoblet gjennom siste halvdel av 1900-tallet, og er nÄ oppe i over 6 millioner. En lignende utvikling har funnet sted i Asia. I Europa har baptismen hatt en motsatt utvikling, og medlemstallet har falt med nesten 30 prosent i lÞpet av samme periode. Under 2 prosent av registrerte baptister i verden hÞrer i dag hjemme i Europa.

Baptister i Norge

Baptistkirken i Trondheim. Baptistmenigheten i Trondheim ble opprettet i 1872.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Den fÞrste norske baptistmenigheten ble grunnlagt i Porsgrunn i 1860. En forutsetning var dissenterloven fra 1845 som Äpnet for at andre kristne trossamfunn enn den lutherske statskirken kunne etablere seg i Norge. I Ärene som fulgte kom flere menigheter til, deriblant en i TromsÞ i 1870. I 1879 ble ogsÄ Det norske Baptistsamfunn etablert. Det offisielle navnet er i dag Baptistkirken Norge, med 103 tilsluttede menigheter og omkring 6700 dÞpte medlemmer. Tar man med «barn og andre med juridisk tilknytning» blir tallet rundt 12 000 (Baptistkirkens egne opplysninger).

Baptistkirken Norge karakteriserer seg i dag som et «flerkulturelt kirkesamfunn», der en betydelig andel av medlemmene siden slutten av 1900-tallet er innvandret fra ulike land i Asia og Afrika. Mer enn 30 av menighetene i Norge er minoritetssprÄklige. Baptistene i Norge legger stor vekt pÄ sitt misjonsarbeid, blant annet i Kongo og i Myanmar.

De norske baptistene opprettet i 1910 en egen misjonsskole for Ä utdanne misjonÊrer. Misjonsskolen skiftet etter hvert navn til Baptistenes teologiske seminar. En sentral oppgave var ogsÄ Ä utdanne pastorer til menighetene i Norge. Fra 2008 av er dette seminaret fÞrt videre som et samarbeid med pinsevennmenigheten Filadelfia i Oslo under navnet HÞyskole for ledelse og teologi.

Historie

GjendĂžperbevegelsen

5. januar 1527 ble gjendĂžperen Felix Manz henrettet ved drukning i Limmat/ZĂŒrich
Av .

Lederne av den protestantiske reformasjonen pÄ 1500-tallet la stor vekt pÄ barnedÄpen som inngangen til et kristent liv. De henviste ikke minst til Jesu ord «La de smÄ barna komme til meg» (Markusevangeliet kapittel 10, vers 14). Blant reformasjonens tilhengere vokste det likevel tidlig fram kritikk mot barnedÄpen. Reformasjonens lÊre var at hver enkelt skulle stÄ inne for sin egen tro. Da mente kritikerne at barnedÄpen ble et problem. De som allerede var dÞpt som barn trengte en ny dÄp, en «gjendÄp», for Ä stadfeste sin kristne tro.

En sĂ„kalt gjendĂžper- eller dĂžperbevegelse vokste fĂžrst fram i Sveits pĂ„ 1520-tallet. DĂžperne ble regnet som kjettere av den sveitsiske reformasjonens ledere, og den fĂžrste gjendĂžperen ble henrettet ved drukning i ZĂŒrich i 1527. Siden var bĂ„de protestanter og katolikker enige om at gjendĂžpere skulle forfĂžlges som kjettere. I Det tyske riket ble et stort antall av dem ogsĂ„ henrettet for sitt religiĂžse avvik i lĂžpet av 1500- og 1600-tallet.

Den fĂžrste menigheten

Baptismen har ogsÄ rÞtter i engelsk puritanisme. Baptistbevegelsen anser ofte at den ble formelt grunnlagt i 1609, da engelske trosflyktninger under ledelse av den anglikanske presten John Smyth etablerte en egen menighet i Amsterdam. To Är senere ble den fÞrste engelske baptistmenigheten etablert utenfor London. Fra 1630-tallet av vokste det ogsÄ fram baptistmenigheter i USA, der europeiske trosflyktninger kunne ta tilflukt. Her opplevde baptistbevegelsen stor framgang pÄ 1700- og pÄ 1800-tallet.

Baptisme i USA

Sang og musikk er en viktig del av gudstjenesten i baptistkirker. Gospelsang har lenge hatt en stor plass blant svarte baptister i USA.

Martin Luther King var amerikansk baptistpastor og borgerrettsforkjemper. Han var fĂždt i Atlanta i Georgia i 1929, og ble skutt og drept i Memphis, Tennesee 4. april 1968.

Martin Luther King
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

BÄde i England og i USA var baptistene ivrige forkjempere for religionsfrihet. I USA var de pÄ 1700-tallet ogsÄ blant de viktigste kritikerne av slaveriet. I noen baptistkirker ble motstanden mot slaveri etter hvert dempet, og baptistpredikanter i SÞrstatene formante i stedet slaveeiere til human behandling av slaver.

PÄ 1840-tallet, i forkant av den amerikanske borgerkrigen, fÞrte slavespÞrsmÄlet til en dypere splittelse bÄde blant amerikanske baptister og i andre kirkesamfunn i USA. Motstanden mot slaveri ble tydeligere markert blant baptister i nord, mens baptistkirker i sÞr i 1845 etablerte en egen Southern Baptist Convention som ville drive misjon blant de svarte uten Ä ta et grunnleggende oppgjÞr med slaveriet.

BÄde i sÞrstatene og i den nordlige delen av USA fikk baptismen mange tilhengere ogsÄ blant svarte, og en rekke svarte fikk ledende roller i menighetslivet. PÄ 1900-tallet hadde flere baptistledere en sentral plass i kampen mot rasediskriminering. De to mest berÞmte er Billy Graham og Martin Luther King. I 1995 tok ogsÄ Southern Baptist Convention pÄ et stort mÞte i Atlanta et kraftig formelt oppgjÞr med sin tidligere stÞtte til slaveri.

Samme organisasjon vedtok i 2006 pÄ sitt mÞte i Indianapolis Ä bryte med verdensorganisasjonen Baptist World Alliance. Baptistene i sÞrstatene mente verdensalliansen hadde et for liberalt syn pÄ homofilt samliv og pÄ kvinnelige prester.

Southern Baptist Convention er fortsatt den suverent stÞrste baptistiske sammenslutningen ikke bare i amerikansk, men ogsÄ i internasjonal sammeheng. De siste Ärene har medlemstallet likevel sunket, fra 16,3 millioner i 2006 til 13,2 millioner i 2022.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bates, Keith: Mainstreaming Fundamentalism: John R. Rice and Fundamentalism's Public Reemergence, University of Tennesee Press 2021
  • Borgen, Peder & Brynjar HaraldsĂž, red.: Kristne kirker og trossamfunn, 1993, 41-55
  • Brackney, William H.: The Baptists, 1988
  • Eidberg, Peder A.: En fagbibliografi, 2. utg., 1997
  • Eidberg, Peder A.: "Det folk som kalles baptister", 1998
  • Eidberg, Peder A., red.: Baptistene: tro og liv, 1976
  • Lagergren, David, red.: Samfund i förĂ€ndring: baptistisk identitet i Norden [...], 1997
  • Molland, Einar: Kristenhetens kirker og trossamfunn, 1976 (kap. 11)
  • Sandtorp, Bente: "Det norske baptistsamfunn", i Ola TjĂžrhom (red.): Kirkesamfunn i Norge. InnfĂžring i kirkekunnskap, Oslo (Cappelen Damm) 2018, s. 169-190
  • Stiansen, P.: Baptistenes historie i Norge, b. 1, 1935

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktÞr svarer nÄr de kan. Det kan ta tid fÞr du fÄr svar.

Du mÄ vÊre logget inn for Ä kommentere.

eller registrer deg