evt.

Begreper som brukes om tiden fra og med Är 1 pÄ norsk og engelsk.
Begreper som brukes om perioden fra og med Ă„r 1
Av /Store norske leksikon.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Evt. er en forkortelse for etter vÄr tidsregning eller etter vanlig tidsregning. Den brukes for Ä angi Ärstall etter Är 1 i den tidsregningen vi bruker i dag. Den tilsvarende forkortelsen for Ärstall fÞr begynnelsen av denne tidsregningen er fvt. (fÞr vÄr tidsregning eller fÞr vanlig tidsregning). Evt. tilsvarer e.Kr. (etter Kristus).

Faktaboks

OgsÄ kjent som
etter vÄr tidsrekning / etter vanleg tidsrekning

Tidsregningen tar utgangspunkt i den tradisjonelle beregningen av Jesu fĂždsel. For eksempel viser Ă„r 200 evt. til 200 Ă„r etter at man mente Jesus ble fĂždt.

Det er ikke alltid betegnelsen evt. er med nÄr man nevner Ärstall. Er et Ärstall skrevet uten fvt. eller evt., menes som regel evt.

De nyere betegnelsene fvt. og evt. ble tatt i bruk som mer livssynsnĂžytrale alternativer til f.Kr. og e.Kr.

Begrepene fvt. og evt. har blitt etablert i flere fagomrÄder. De tilsvarende begrepene pÄ engelsk er Before the Common Era (BCE) og Common Era (CE).

Bakgrunn

PÄ 500-tallet utviklet munken Dionysius Exiguus et Ärtallsystem for Ä beregne pÄske og andre kirkelige hÞytider. Han nummererte Är «i vÄr Herres Är» (anno Domini), altsÄ antall Är siden Jesus ble fÞdt. Dette systemet ble gradvis tatt i bruk i vesteuropeiske kirkelige miljÞer.

I historieforskningen plasseres Jesu fĂždsel ofte noen Ă„r fĂžr Ă„r 1, gjerne i slutten av 1. Ă„rhundre fvt. (omkring 6–4 fvt.). Avviket skyldes at Dionysius' beregninger ble gjort pĂ„ grunnlag av datidens kronologier og kilder, som ikke helt stemmer med annen historisk datering.

Noen hundreÄr senere bidro den engelske munken Beda den Êrverdige til Ä spre anno Domini-systemet gjennom sine historiske skrifter. Beda begynte ogsÄ Ä telle Är bakover for tidligere hendelser. Dermed fikk man et sammenhengende Ärstallssystem fÞr og etter et felles utgangspunkt, men uten noe Är 0: Är 1 fÞr tidsregningen etterfÞlges direkte av Är 1 i tidsregningen.

Etter hvert ble denne kristne tidsregningen den dominerende i store deler av Europa, og den dannet grunnlaget for den globale standarden som i dag omtales som vanlig eller vÄr tidsregning.

Begrepsutvikling

Fra tiden etter middelalderen (tidlig nytid) finnes latinske og engelske uttrykk som aera vulgaris og vulgar era, der «vulgar» betyr «allmenn» eller «vanlig». Disse uttrykkene ble brukt om den samme tidsregningen som anno Domini. PÄ engelsk kom ogsÄ etter hvert betegnelsen before Christ (BC) om tiden fÞr vanlig tidsregning.

Senere ble uttrykket Common Era vanligere, og i moderne tid brukes Common Era (CE) og Before Common Era (BCE) ofte som livssynsnÞytrale alternativer til AD/BC. I norsk kan «vanlig tidsregning» og «fÞr/etter vanlig tidsregning» forstÄs som tilsvarende nÞytrale betegnelser pÄ den samme Ärtallsrekken.

Debatt om betegnelsene

De nyere betegnelsene fvt. og evt. ble tatt i bruk som mer livssynsnĂžytrale alternativer til f.Kr. og e.Kr.

Bakgrunnen var blant annet at den kristne tidsregningen har blitt den klart mest utbredte i verden, ogsÄ i omrÄder som ikke har en kristen historie. SÊrlig i omtale av ikke-kristne religiÞse personer og hendelser kan det fremstÄ merkelig at tidsregningen plasserer dem i forhold til Jesu fÞdsel, for eksempel «Buddha dÞde cirka 400 Är fÞr Kristus».

Et argument som gjerne fremmes for de nyere betegnelsene, er at bruken av Kristus i f.Kr. og e.Kr. gjÞr at betegnelsene ikke bare viser til Jesu fÞdsel, men ogsÄ kan implisere en anerkjenning av at Jesus var frelseren. Kristus betyr «den salvede», og blir i kristendomen brukt om Jesus som frelser.

Noen peker ogsÄ pÄ at dateringen av Jesu fÞdsel til Är 1 i den kristne tidsregningen ikke er korrekt, og mener at det derfor er rimelig Ä endre betegnelsene.

Samtidig har terminologien ogsÄ mÞtt ulike typer kritikk.

Noen pÄpeker at tidsregningen uansett har sitt historiske utgangspunkt i kristen tradisjon, og at man bare «pakker om» det samme systemet ved Ä bytte navn.

Andre mener det er unÞdvendig Ä endre innarbeidede betegnelser som f.Kr. og e.Kr., sÄ lenge de fÞrst og fremst oppfattes som tekniske uttrykk i dagligtale.

Enkelte har ogsÄ pekt pÄ praktiske problemer, blant annet at forkortelsen evt. ofte brukes som forkortelse for «eventuelt».

«VÄr» eller «vanlig» tidsregning

I norsk sprÄkbruk har det i tillegg vÊrt diskusjon om «vÄr» kontra «vanlig» tidsregning. Uttrykket vÄr tidsregning kan oppfattes som inkluderende («den tidsregningen vi faktisk bruker»), men ogsÄ som ekskluderende for dem som ikke identifiserer seg med tradisjonen systemet springer ut av. Vanlig tidsregning framhever i stedet at det dreier seg om den mest brukte tidsregningen i verden, uten Ä markere noe bestemt «vi».

I praksis lever alle disse uttrykkene side om side. Vanlig tidsregning og vÄr tidsregning brukes som navn pÄ den samme Ärtallsrekken, mens fvt./evt. og f.Kr./e.Kr. representerer to ulike mÄter Ä angi posisjon i denne tidsregningen pÄ.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktÞr svarer nÄr de kan. Det kan ta tid fÞr du fÄr svar.

Du mÄ vÊre logget inn for Ä kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Tidsregning

Anne-Sofie SchjĂžtner Skaar
Fþrstelektor, Ph.d. i historie, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet