Sommer-OL 2012. Av . CC BY SA 2.0

roing

Olaf Tufte i singlesculler under de olympiske leker i Athen i 2004, hvor han sikret seg gullmedalje.

Roing
Av /NTB ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Roing er det Ä drive et fartÞy frem med Ärer anlagt pÄ relingen. Roing var opprinnelig en transportmetode for personer og varer, i nyere tid utviklet til en moderne konkurranseidrett i Storbritannia.

Rosport er kapproing med lange og slanke spesialbÄter, sÄkalte utriggere, med tolleganger for Ärene festet ytterst pÄ stive rÞr som gÄr ut fra relingen. Roerne sitter pÄ et rullesete (sleide) som gÄr pÄ skinner, og benskyvet er like viktig for Äretaket som armdraget. Det er bÄter for én, to, fire eller Ätte roere, som sitter etter hverandre i bÄten. Roerne har én Äre hver, men i sÄkalte scullerbÄter har de to Ärer hver. Tidligere ble det ogsÄ arrangert konkurranser for innriggerbÄter med tolleganger pÄ relingen. Disse er bredere, tyngre og stÞdigere enn utriggere og benyttes nÄ kun til tur- og treningsroing.

Roregattaer arrangeres pÄ innsjÞer eller kunstig anlagte baner mest mulig skjermet for vind og strÞm. Standarddistansen er 2000 meter rett frem i delte baner med seks bÄter per heat. Vinnere i innledningsheatene gÄr rett til semifinalene, de andre fÄr en ny sjanse i sÄkalte oppsamlingsheat. De tre beste i hver semifinale gÄr til A-finalen.

BĂ„ttyper

Norske Studenters Roklubs Ätter pÄ Frognerkilen, 1916.
Frognerkilen
Av /Nasjonalbiblioteket.
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

BĂ„ten

KonkurransebÄter er laget av karbonfiber eller plast, tidligere av tre. Det er fri konstruksjon, men normalt er bÄtene cirka 60 centimeter brede pÄ midten og fra cirka 8 til 20 meter lange avhengig av klasse (se tabell). De har en liten finne under for Ä Þke stabiliteten, samt et ror bakerst (unntatt scullerbÄter).

Årer

Årene har buede blad og er omtrent 3,8 meter lange, cirka 3 meter i scullerbĂ„ter.

Rotakt og ror

BÄtene kan ha en styrmann (cox), som vanligvis sitter med fartsretningen bakerst i bÄten. Hen formidler rotakten, som bestemmes av bakerste roer (stroke), til resten av laget, samt styrer bÄten og holder oversikt med konkurrentene. Minstevekt for styrmannen er 55 kilo (kvinner 50 kilo). Ved eventuell forskjell kan opptil 10 kilo utlignes med dÞdvekt i bÄten.

I bĂ„ter uten styrmann manĂžvreres roret med beina. Vanligvis gjĂžres dette av fremste roer (i bauen) da hen har best mulighet til Ă„ snu seg over skulderen og se i fartsretningen. Dersom bĂ„ten brukes mest pĂ„ rette baner, kan stroken vĂŠre den som betjener roret da hen kan finne et punkt rett bakover og styre etter. Å betjene roret for en som samtidig skal ro, krever ekstra koordinering. Roret er festet med wire til roerens ene sko, som kan vris frem og tilbake sideveis. NĂ„r en svinger med roret vil bĂ„ten legge seg litt pĂ„ siden, noe som pĂ„virker balansen i bĂ„ten.

BĂ„tklasser

BĂ„tklasser er toer uten og med styrmann (benevnt 2– og 2+), firer uten og med styrmann (4– og 4+) og Ă„tter med styrmann (8+). ScullerbĂ„ter finnes som singlesculler for Ă©n roer (1x), dobbeltsculler for to roere (2x) og dobbeltfirer for fire roere (4x, ogsĂ„ kalt firersculler). Klassene deles videre i lettvekt og tungvekt etter roernes vekt. I lettvekt skal gjennomsnittsvekten ikke overstige 70 kilo for menn og 57 kilo for kvinner; i tillegg skal ingen roer veie mer enn henholdsvis 72,5 og 59 kilo, som ogsĂ„ er Ăžvre vektgrenser i singlesculler lettvekt.

Klasse Vanlig lengde Minste vekt
Singlesculler 8,2 meter 14 kilo
Dobbeltsculler 10,4 meter 27 kilo
Toer uten styrmann 10,4 meter 27 kilo
Toer med styrmann 10,4 meter 32 kilo
Dobbeltfirer 13,4 meter 52 kilo
Firer uten styrmann 13,4 meter 50 kilo
Firer med styrmann 13,7 meter 51 kilo
Åtter 19,9 meter 96 kilo

Historikk

Kapproing er kjent allerede fra oldtiden i Athen. I middelalderen var det konkurranser med gondoler i Venezia, hvor man rodde stÄende. Her oppstod ordet regatta. PÄ 1600-tallet ble de fÞrste rokonkurransene innledet mellom yrkesroere, fiskere og fergemenn i England. Mest kjent er Doggett's Coat and Badge Race, som siden 1715 har blitt arrangert pÄ elven Themsen i sentrum av London.

Britiske internatskoler tok tidlig opp roing som amatÞridrett, siden kom universitetene til. Fra 1829 har man hatt den kjente Oxford-Cambridge-regattaen, og fra 1839 Henley-regattaen, ogsÄ disse pÄ Themsen. I USA har det blitt arrangert rokonkurranser mellom universitetene Yale og Harvard siden 1851. Roing spredte seg raskt til kontinentet, og spesialbygde kapproingsbÄter kom i bruk. Det internasjonale roforbundet, World Rowing, tidligere Fédération Internationale des Sociétés d'Aviron (FISA), ble stiftet i 1892. Forbundet har sitt hovedsete i Lausanne i Sveits, og har 158 medlemsland (2026).

Roing har vĂŠrt olympisk idrett for menn fra 1900 og for kvinner fra 1976. I det fĂžrste OL i Athen 1896 stod roing pĂ„ programmet uten at konkurranser ble gjennomfĂžrt. VM er arrangert fra 1962 for menn, og for kvinner fra 1974. Siden 1974 er det arrangert VM alle Ă„r det ikke er OL. Lettvektklasser ble innfĂžrt i VM 1974 (kvinner 1985) og i OL 1996. Verdenscup i singlesculler har vĂŠrt arrangert fra 1990 og for nasjonslag fra 1997. Åpent EM ble arrangert 1893–1973 og gjenoppsto i 2007. Dette arrangeres Ă„rlig. I mesterskap kan hvert land stille kun Ă©n bĂ„t per klasse.

Norge

I Norge ble den fĂžrste klubben, Fredrikstad Roklub, stiftet i 1877, og den fĂžrste regattaen ble holdt samme Ă„r. Norges Roforbund ble stiftet i 1900, og NM er arrangert fra 1901 (kvinner 1947). Forbundet hadde i Ă„r 2000 nesten 5000 medlemmer. Det er riksanlegg for roing pĂ„ Årungen i Frogn og Ås kommuner i Akershus. Norske roere har hevdet seg godt internasjonalt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktÞr svarer nÄr de kan. Det kan ta tid fÞr du fÄr svar.

Du mÄ vÊre logget inn for Ä kommentere.

eller registrer deg

Vi mangler fagansvarlig for Roing

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt