Fred Anton Maier er død

Maier døde tirsdag kveld i sitt eget hjem på Nøtterøy etter lengre tids sykdom. Knut Kupper'n Johannesen er full av lovord om sin venn.

– Det er så mye bra jeg kan si om Fred Anton Maier. Han har vært en hedersmann, en fantastisk skøyteløper og en hyggelig kar på alle mulige måter. Det blir et stort savn i skøytemiljøet nå som Fred er gått bort, sier Johannesen til NTB.

Fred Anton Maier var en av Norges aller største skøyteløpere på 1960-tallet, og var i perioder nesten uslåelig på 5000 og 10.000 meter.

Maier bodde på Nøtterøy, men konkurrerte for Tønsberg Turn. Han ble tidlig et sterkt norsk kort på de lange distansene i de internasjonale mesterskapene.

Og han ble en publikumsfavoritt i en idrett som på den tiden samlet titusenvis på tribunene og hundretusener foran radioapparatene og etter hvert også tv.

Fred Anton Maier tok fire olympiske medaljer. Høyest hang gullet på 5000 meter i Grenoble i 1968. Da hadde hans nederlandske erkerival Kees Verkerk satt verdensrekord i et tidlig par, men Maier slo tilbake og tok tilbake verdensrekorden og sikret gullmedaljen med åtte tidelers margin.

Men bare to dager seinere kom det han selv regnet som sin største skuffelse i karrieren. Han var storfavoritt på 10.000-meteren der han gikk i første par og ledet lenge.

Men i et seint par kom den nokså ukjente svensken Johnny Höglin som tok gullet, tre små tideler foran Maier.

Maiers store sesong

Video: Fred Anton Maier blir verdensmester på Nya Ullevi i 1968

1968 ble Maiers store år også utenfor OL. Da hadde han endelig fått fart nok på de korte distansene til at han kunne hevde seg sammenlagt.

Det året ble han europamester på Bislett og verdensmester i Göteborg, sistnevnte med verdensrekord sammenlagt. I tillegg kom OL-medaljene.

Men norgesmester ble han ikke det året, tross verdensrekord på 10.000-meteren. Da måtte han se seg slått av Magne Thomassen.

Han debuterte i VM i 1960, og vant 10.000 i NM i 1961. Da tok han også bronse sammenlagt. Han har tre NM-sølv i tillegg til gullet fra 1965, og han tok 11 distanseseirer.

Maier var med i den store skøyterevolusjonen som ble ledet av Stein Johnson og hans nye treningsmetoder tidlig på 60-tallet.

11 verdensrekorder

Men i de internasjonale mesterskapene fikk han det sjelden til. Bortsett fra 5000-meteren i EM i Gøteborg i 1965 vant han aldri noen mesterskapsdistanse utenom i gullåret 1968.

Han tok NM-gull i 1965 foran Per Ivar Moe, men ellers ble det smått med mesterskap for milslukeren fra Tønsberg. Han var altfor langsom på 500 m og sjelden god nok på 1500 heller. Og det fantes ikke enkeltdistansemesterskap i de dager, utenom OL.

Men på de lengste distansene var han i verdenstoppen i mange år, og han satte i alt 11 verdensrekorder. Den første var på Notodden i mars 1965 da han gikk 5000 på 7.28,1 – førstemann i verden under 7.30. Den siste satte han også på 5000, 7.16,7 i Inzell i mars 1968.

Video: Første verdensrekord på 10.000 meter, i landskampen på Bislett i 1966

Han hadde også verdensrekord på 3000 meter en stund. Og til tross for sine vanskeligheter på 500 hadde han også rekorden sammenlagt.

Men han klarte ikke å følge opp suksessåret 1968, og etter 7.- og 12.-plass i EM og VM året etter, la han opp.

NM-medaljer også på sykkel

Fred Anton Maier var ikke bare skøyteløper. Han var også en meget god syklist, og i sine juniorår virket det som om det var det han skulle bli. I 1957 – som 18-åring – tok han bronse i temporittet i NM. Han gjentok bedriften ti år seinere. For dette fikk han Egebergs Ærespris i 1967.

Etter karrieren var Maier bonde hjemme på Nøtterøy, avbrutt av noen år som velferdssekretær i handelsflåten.

6. desember 2008, noen dager før han fylte 70 år, ble det reist en statue av Maier utenfor Tønsberg Turns klubbhus. Som takk gav han premiesamlingen sin til klubben.

For bare en drøy måned siden ble han også hedret med at Tønsberg stadion fikk navnet Maier Arena , under en seremoni der han selv fikk være til stede.

– Heldigvis er det en statue av han der, og navnet ble Maier Arena. Det var veldig godt gjort at de fikk til det, sier Johannesen til NTB.

Les også hva skøytepresident Rune Gerhardsen skriver om Fred Anton Maier på Norges Skøyteforbunds nettsider.

Video: Slik var Fred Anton Maier privat, et innslag fra 1969.

Video:     Tønsberg stadion fikk navnet Maier Arena.