Det kongelige mausoleum

Det kongelige mausoleum ligger under Slottskirken og er et kongelig gravkapell på Akershus slott i Oslo. Mausoleet er oppført etter tegninger av Arnstein Arneberg fra 1939 og ble innviet i 1949.[1]
I mausoleet står tre sarkofager. De to første sarkofagene er tegnet av Arnstein Arneberg, mens den tredje er tegnet av Kjetil Trædal Thorsen.[1][2]
Gravkammeret er i kalksten fra Asker og de innvendige veggene er dekket av marmor fra Gjellebekk. Gulvet består av slipte kalkstensfliser. Et alter er plassert i en nisje. Alteret er ved Henrik Sørensen.[3]
I kryptens vegg ved mausoleet er hodeskallene etter kong Håkon V og dronning Eufemia innmurt. De ble overført fra Mariakirken til Akershus i 1982.[4]
Sarkofagene
[rediger | rediger kilde]Haakon VII og dronning Maud
[rediger | rediger kilde]I en hvit dobbeltsarkofag av marmor fra Fauske hviler kong Haakon VII og dronning Maud. Sarkofagen er utsmykket med blant annet kongevåpen, krone og kårder, samt navn, fødsels- og dødsdatoer.[5] Dronning Maud døde i 1938, men på grunn av den tyske invasjonen og okkupasjonen av Norge ble hun først stedt til hvile i mausoleet i desember 1949. Kong Haakon VII ble stedt til hvile i sarkofagen etter sin død i 1957.[1][6]
Olav V og kronprinsesse Märtha
[rediger | rediger kilde]I en mørkegrønn sarkofag av patinert bronse hviler kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Sarkofagen ble tegnet av Arnstein Arneberg etter kronprinsesse Märthas død i 1954 og sto ferdig sommeren 1957. Den er utsmykket med forgylt ornamentikk, norske og svenske våpen og monogrammer for kong Olav og kronprinsesse Märtha. Etter kong Olavs bisettelse i Oslo domkirke 30. januar 1991 ble kisten ført til Akershus slottskirke, der det ble holdt en privat minnegudstjeneste. Deretter ble kong Olav stedt til hvile i sarkofagen ved siden av kronprinsesse Märtha.[1][6]
Harald V
[rediger | rediger kilde]I en sarkofag tegnet av Kjetil Trædal Thorsen hos Snøhetta ble kong Harald V stedt til hvile 9. september 2026.[7][8][9] Sarkofagen er laget av olivinstein fra Sunnmøre og er utformet som et fartøy, med avrundet bunn. Utformingen er inspirert av kong Haralds forhold til havet og tidligere tiders skipsbegravelser. På lokket er symboler for de norske kronregaliene, mens kongevåpenet er plassert ved fotenden. På de to kronene som er avbildet på sarkofagen er det innfelt grønn peridot, hentet ut fra olivinsteinen.[1][10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 4 5 «Det kongelige mausoleum». www.kongehuset.no. Det Norske Kongehus. Besøkt 10. september 2026.
- ↑ NTB (2. september 2026). «Kongeparets sarkofag er klar til kong Haralds gravferd». Tu.no (på norsk). Besøkt 18. september 2026.
- ↑ Isaksen, Trond Norén (2012). «Nidarosdomen eller Akershus? Dronning Mauds død og spørsmålet om kongehusets gravplass». Byminner. Oslo: Oslo museum. Årgang 57 (Nr 3/2012): 24–25. Besøkt 10. september 2026 – via Nasjonalbiblioteket.
- ↑ «Den hellige kong Håkon V Magnusson (1270–1319) | Den katolske kirke». www.katolsk.no. 8. mai 2018. Besøkt 18. september 2026.
- ↑ «Det kongelige mausoleum». Store norske leksikon. Besøkt 19. september 2026.
- 1 2 «Kongelige gravferder – Norge». Store norske leksikon. Besøkt 19. september 2026.
- ↑ NTB (2. september 2026). «Kongeparets sarkofag er klar til kong Haralds gravferd». Tu.no (på norsk). Besøkt 18. september 2026.
- ↑ Ighanian, Catherine Gonsholt (28. august 2026). «Her skal kongen hvile». VG (på norsk). Besøkt 10. september 2026.
- ↑ Folkvord, Martin S.; Elgaaen, Vilde; Fjellanger, Runa; Christensen, Siri B.; Sandblad (foto), Mattis; Jåma, Naina Helén; Høydal, Håkon F.; Kovalenko (foto), Polina; Oddstad, Gisle (9. september 2026). «Kong Harald V er på sitt siste hvilested». VG (på norsk). Besøkt 10. september 2026.
- ↑ Helljesen, Vilde (18. september 2026). «Her er kong Harald gravlagt – offentliggjør første bildet av sarkofagen». NRK. Besøkt 18. september 2026.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
- (en) Royal Mausoleum (Norway) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Det kongelige mausoleum på Slektshistoriewiki