Hopp til innhold

Karmøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karmøy kommune
Søragadå i Skudeneshavn, 2026

Våpen

Kart over Karmøy kommune

LandNorges flagg Norge
FylkeRogaland
Statuskommune
Innbyggernavnkarmøybu
Grunnlagt1. januar 1965
Adm. senterKopervik
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
229,96 km²[1]
219,54 km²[2]
10,42 km²[2]
Befolkning43 990[3] (2026)
Bef.tetthet200,37 innb./km²
Antall husholdninger17 495
Kommunenr.1149
MålformNøytral
Nynorskandel21,8 % (2016)
Høyeste toppDyrafjellet 171,58 moh.[4]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerLeiv Arne Marhaug (H) (2023)
Befolkningsutvikling[b]
Karmøy kommune
Kart
Karmøy
59°15′N 5°15′Ø
Karmøy på Commons
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Karmøy er en kommune i Haugesundregionen og på Haugalandet nordvest i Rogaland fylke.[5] Per 1. januar 2026 har kommunen 43 990 innbyggere og er, etter Stavanger og Sandnes, fylkets største kommune, målt i folketall.[6]

Kommunen ligger sydøst for Haugesund og omfatter øyen Karmøy, flere mindre øyer samt et mindre fastlandsområde mellom Karmsundet og Førresfjorden. Kommunen grenser til Haugesund i nordvest, Tysvær i nordøst og har sjøgrenser til Bokn, Kvitsøy og Utsira.[7] Kommunen har et samlet areal på 229,96 km². Øyen Karmøy er Sør-Norges mest folkerike øy og landets nest mest folkerike øy.[8][9]

Karmøy kommune ble opprettet 1. januar 1965 ved sammenslåing av bykommunene Kopervik og Skudeneshavn, herredskommunene Åkra, Stangeland og Skudenes samt størstedelen av Torvastad og Avaldsnes. Av de to sistnevnte ble enkelte områder del av Haugesund og Tysvær.[7] Karmøys administrasjonssenter er Kopervik. Åkrehamn ble tildelt bystatus i 2002.[7]

Avaldsnes var i vikingtid og middelalder et av landets viktigste kongelige maktsentre. Ifølge sagaene hadde Harald Hårfagre en kongsgård på Avaldsnes, som gjennom flere århundrer var sete for kongemakten langs Karmsundet.[10]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Området som utgjør Karmøy kommune, har en lang bosetningshistorie og inneholder en rekke kulturminner fra forhistorisk tid. Blant de viktigste fornminnene er flere gravhauger fra bronsealderen, bautastener og andre arkeologiske funn. To skipsgraver fra yngre jernalder er funnet i kommunen: Grønhaugfunnet ved Bø på Avaldsnes og Storhaugfunnet på Torvastad.[11][12]

Avaldsnes var i vikingtiden og middelalderen et viktig politisk og administrativt sentrum langs Karmsundet. Stedet omtales flere ganger i Snorres kongesagaer, blant annet som kongsgård for Harald Hårfagre og som skueplass for fortellingen om Asbjørn Selsbane i Olav den helliges saga.[13] Professor Magnus Olsen fremholdt Avaldsnes som en trolig tidlig hovedstad i det norske kongeriket.

På Avaldsnes står Avaldsnes kirke (Olavskirken), oppført omkring 1250 på initiativ fra kong Håkon Håkonsson.[14][15] Ved kirkens nordvegg står bautastenen Jomfru Marias synål, som med sine nær åtte meter er Norges høyeste bautasten. Til stenen knytter det seg et lokalt sagn om at dommedag skal inntreffe når den berører kirkeveggen.[14]

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Landskap

[rediger | rediger kilde]
Åkrasanden, vest på Karmøy.
Foto: Mark Voig (2010)

Karmøy kommune har et areal på 229,96 km² og består av øyen Karmøy, øyen Fosen, flere mindre øyer samt et fastlandsområde mellom Karmsundet og Førresfjorden. Omtrent tre fjerdedeler av arealet ligger på øyen Karmøy.[16] Kommunen omfatter i alt 244 øyer, holmer og skjær og har en kystlinje på omtrent 634 kilometer.[16]

Øyen Karmøy er sterkt innskåret av sund og viker, særlig i den midtre delen. Veavågen skjærer 4,3 kilometer inn fra vest, mens Eidsvågen i øst nesten deler øyen i to.[7] Langs kysten finnes flere større sandstrender, blant annet Åkrasanden, Sandvesand/Mjølhussand, Stavasanden og Aksnesstranden.[7][17]

Terrenget er gjennomgående lavt og småkupert. Det høyeste punktet på øyen Karmøy er Søre Sålefjell (132 moh.) i Kopervik, mens kommunens høyeste punkt er Dyrafjellet (171 moh.) på Skre, nær grensene til Haugesund og Tysvær.[16]

Geologi

[rediger | rediger kilde]

Berggrunnen i store deler av kommunen tilhører den kaledonske fjellkjede.[7] På den nordøstlige delen av øyen dominerer skiferbergarter, blant annet fyllitt, som har gitt grunnlag for et fruktbart jordbrukslandskap.[7] Lengre syd består berggrunnen hovedsakelig av gabbro og grønnsten, bergarter som i tillegg forekommer på Feøy og andre mindre øyer nord for Visnes.[7][18]

I kontaktsonen mellom disse bergartene finnes forekomster av kobberholdig svovelkis. Dette dannet grunnlaget for gruvedriften ved Visnes, som pågikk med enkelte avbrudd fra 1865 til 1972.[7] Sydvest på Karmøy domineres berggrunnen av ulike granittbergarter, og landskapet er preget av lyngheier, myrer og bergknauser.[7]

På fastlandsdelen og på Fosen består berggrunnen hovedsakelig av gneis av grunnfjellsalder, sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldningen. Ved Skudenes forekommer dessuten sedimentære bergarter fra sen ordovicium og silur, som har stor geologisk interesse.[19]

Bosetning og samferdsel

[rediger | rediger kilde]

Byer og tettsteder

[rediger | rediger kilde]
Stølebukten i Kopervik.
Foto: mai 2010
Oasen Storsenter på Norheim.
Foto: Dag Einar Solberg (2019)

Karmøy kommune har tre byer: Kopervik, Skudeneshavn og Åkrehamn. Skudeneshavn ble tildelt ladestedsrettigheter i 1857 og Kopervik i 1866, som ga bystatus.[20][21] Ved kommunesammenslåingen i 1965 opphørte bystatusen, men begge byene gjenvant denne ved kommunalt vedtak i 1996.[7] Åkrehamn ble tildelt bystatus i 2002.[7]

Bosetningen i kommunen er særlig konsentrert til vestsiden av øyen Karmøy fra Skudeneshavn i syd til Kopervik på Midt-Karmøy samt til fastlandsområdene ved Karmsundet.[7] De største beboelsene er Kopervik, Norheim og Åkrehamn.[16] Store deler av Nord-Karmøy inngår i tettstedet Haugesund, og kommunen i helhet inngår i Haugesundregionen. På fastlandssiden er de største beboelsene Norheim og Vormedal, nær Karmsund bro.[7]

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]
Haugesund lufthavn, Karmøy.
Foto: Robbie Klinkenberg (2023)

Øyen Karmøy og Fastlands-Karmøy er forbundet gjennom Karmsund bro, som ble åpnet i 1955, og T-forbindelsen, et tunnel- og veisystem som åpnet i 2013. T-forbindelsen knytter kommunen direkte til Tysvær og Europavei 39 og gir en alternativ forbindelse mellom øysiden og fastlandet.

Europavei 134 går gjennom den nordlige delen av kommunen fra kommunegrensen mot Haugesund til Husøy og Haugesund lufthavn, Karmøy. Flyplassen ligger på Helganes nord på øyen Karmøy og er den regionale lufthavnen for Haugesundregionen.

Tidligere hadde kommunen ferjesambandet Skudeneshavn–Kvitsøy–Mekjarvik. Hurtigbåtruten Flaggruten mellom Stavanger og Bergen hadde dessuten anløp i Kopervik frem til ruten ble avviklet i 2013.[22]

Språk

[rediger | rediger kilde]

Dialekter

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Karmøydialekt

Karmøydialektene tilhører de vestnorske dialektene og har fellestrekk med talemålet i byene Haugesund og Stavanger.[23] Samtidig finnes det betydelige lokale variasjoner innen kommunen, særlig på øyen Karmøy.

Den sydlige delen av Karmøy markerer overgangen mellom de såkalte harde og bløte konsonantene i norsk talemål, assosiert med Sørlandet.[24] Fra området omkring Ferkingstad og sydover mot Skudeneshavn forekommer former med b, d og g der det lengre nord brukes p, t og k, eksempelvis noge (noe), kaga (kake), veda (vite) og piba (pipe).[23][25]

Prosodi, ordforråd og uttale varierer mellom de ulike delene av kommunen. Dialekten på Nord-Karmøy står nær talemålet i Haugesund og resten av Haugalandet, mens dialekten på Syd-Karmøy har flere fellestrekk med talemålet i Stavangerregionen.[25] I deler av Åkrehamn har omfattende utvandring til USA, særlig Seattle, påvirket språk, navneskikk og kultur.[23][25]

Karmøydialekten har, i likhet med mange andre norske dialekter, gjennomgått betydelige endringer i løpet av de senere tiår. Tradisjonelle ordformer og uttaletrekk er i varierende grad blitt påvirket av bokmålsnære former og bymål, særlig blant yngre generasjoner.[25]

Skriftspråk

[rediger | rediger kilde]

De historiske byene Kopervik og Skudeneshavn har tradisjonelt hatt bokmål som dominerende skriftspråk, mens bygdesamfunnene på Vest-Karmøy i større grad har hatt nynorsk som målform. Åkrehamn, som ble tildelt bystatus i 2002, har historisk tilhørt den sistnevnte.

Per 2025 har de fleste skolene i Karmøy kommune bokmål som hovedmål. Unntakene er tettstedene Åkrehamn og Ferkingstad, som har nynorsk som opplæringsmål.[26] Omtrent 80 prosent av kommunens elever har dermed bokmål som hovedmål.[26]

Kultur

[rediger | rediger kilde]
En miniatyrutgave av Frihetsgudinnen på Visnes.
Foto: Alberto G. Rovi (2024)

Blant kommunens viktigste kulturhistoriske attraksjoner er Avaldsnes kirke og Nordvegen Historiesenter på Avaldsnes, som formidler områdets betydning som kongelig maktsentrum i vikingtid og middelalder.[27] På Bukkøy ligger en rekonstruert vikinggård oppført etter historiske forbilder og byggeteknikker.[28]

På sydspissen av øyen Karmøy ligger Skudeneshavn, som er kjent for sin bevarte trehusbebyggelse i empirestil fra 1800-tallet og sitt historiske gamleby- og småbymiljø.[29][30] Byen har siden 1994 vært vertskap for Skudefestivalen, som arrangeres årlig i juli og er blant Norges største kystkulturfestivaler.[31]

På den nordvestlige delen av øyen ligger Visnes, hvor det fra 1865 til 1972 ble drevet kobbergruvedrift. Kobber fra gruvene ved Visnes er tradisjonelt blitt knyttet til oppføringen av Frihetsgudinnen i New York.[32] På Håvik ligger Hydro Karmøy, etablert i 1963, et av Norges største aluminiumverk. På Bygnes ligger Gasscos kontrollsenter for transport av naturgass fra norsk sokkel.[33]

På Torvastad ligger Haugaland Zoo, som er åpen i sommerhalvåret. Dyreparken omfatter et stort antall dyrearter fra ulike deler av verden og ligger nær et av Europas største minigolfanlegg.[34]

Idrett

[rediger | rediger kilde]

Karmøy har et variert idrettstilbud med ni idrettshaller i full størrelse: Karmøyhallen, Åkrahallen, Stangelandshallen, Skudehallen, Vormedal idrettshall, Norheimshallen, Håvikhallen, Storhall Karmøy, og Torvastad arena,[35] samt to mindre idrettsanlegg: Avaldsneshallen og Mykjehallen.[36]

Omtrent 20 idrettslag tilbyr aktiviteter innen en rekke idretter. Blant de eldste er Kopervik Idrettslag (1924), Sportsklubben Nord (1932), Avaldsnes Idrettslag (1937), Åkra Idrettslag (1938) og Torvastad Idrettslag (1945).

Politikk

[rediger | rediger kilde]
Borgermester i Seattle, Greg Nickels, sammen med ordfører i Karmøy, Kjell Arvid Svendsen, i mai 2003. Karmøy har sterk tilknytning til Seattle grunnet omfattende utvandring.
Foto: Seattle bykommune (2003)

Karmøy kommune styres av et kommunestyre med 45 direkte valgte representanter. Kommunestyret velger ordfører, som er kommunens fremste folkevalgte. Kommunen hører inn under Haugaland og Sunnhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Siden opprettelsen av Karmøy kommune i 1965 har ordførervervet vekslet mellom partiene Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Kristelig Folkeparti har hatt særlig sterk posisjon i perioder, blant annet med Kjell Arvid Svendsen som ordfører i 16 år.[37] Nåværende ordfører er Leiv Arne Marhaug fra Høyre, valgt etter kommunestyrevalget 2023.[38]

Blant kjente politikere fra kommunen kan nevnes Svein Munkejord (H), som var fiskeriminister fra 1989 til 1990, Thorhild Widvey (H), som var olje- og energiminister fra 2004 til 2005 og senere kulturminister fra 2013 til 2015, og Leif Johan Sevland (H), som var ordfører i Stavanger fra 1995 til 2011.[39]

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Fremskrittspartiet 19,8 +7,4 4 004 +1 562 9 +3 2
Karmøylista 15,6 +2,4 3 150 +556 7 +1 2
Arbeiderpartiet 15,2 −8,6 3 067 −1 599 7 −3 2
Høyre 13,0 –6,3 2 633 −1 173 6 −3 1
Kristelig Folkeparti 10,6 −0,1 2 144 +37 5 1
Industri- og Næringspartiet 8,6 +8,6 1 750 +1 750 4 +4 1
Senterpartiet 4,8 −3,1 964 −589 2 −2 1
Sosialistisk Venstreparti 3,7 −0,7 740 −115 2 1
Venstre 2,9 +0,9 591 +190 1
Miljøpartiet De Grønne 2,1 −1,3 424 −249 1 −1
Rødt 2,0 +0,6 410 +136 1 +1
Konservativt 0,9 −0,3 183 −46
Norgesdemokratene 0,5 +0,5 98 +98
Liberalistene 0,4 0 86 +4
Valgdeltakelse/Total 61,8 % 20 453 45 11
Ordfører: Leiv Arne Marhaug (H) Varaordfører: May Synnøve Rygh (KrF)
Merknader: Kilde:[40][41]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
  2. 1 2 «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
  3. ↑ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986–2026». Statistisk sentralbyrå. 25. februar 2026.
  4. ↑ «Høgaste fjelltopp eller punkt i kvar kommune». Kartverket. 30. mai 2025. Besøkt 24. september 2025.
  5. ↑ «Kommunefakta». SSB (på norsk). Besøkt 21. januar 2026.
  6. ↑ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986–2026». Statistisk sentralbyrå. 2026. Besøkt 3. juli 2026.
  7. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Thorsnæs, Geir; Lauritzen, Per Roger (20. november 2025). «Karmøy». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. desember 2025.
  8. ↑ Thorsnæs, Geir (26. november 2024). «Karmøy – øy». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 17. juni 2025.
  9. ↑ «100 største øyene i Norge». kartverket.no. Kartverket. 4. juni 2014. Arkivert fra originalen 13. februar 2016. Besøkt 16. februar 2016.
  10. ↑ Haavik, Kjartan. «Harald Hårfarge». Historiske Avaldsnes (på norsk). Besøkt 23. juni 2026. «Harald Hårfagre og hans etterkommerne hadde kongsgård på Avaldsnes i ca. 500 år. Blant disse kongene var Eirik Blodøks, Håkon den gode, Olav Tryggvason, Olav den hellige, Håkon Håkonsson, og Håkon V Magnusson. Harald Hårfagre blir kaldt både rikssamler og dynastigrunnlegger av kongeriket Norge. Han var den første kongen over skipssleden Nordvegen og i løpet av sin regjeringstid, ble han også landkonge. Han var konge fra ca. 872–ca. 932. Sagaer og skaldekvad forteller at Avaldsnes var Harald Hårfagres viktigste kongsgård, av sine 5. På Avaldsnes levde han, her døde han, og et sted ved Karmsundet ble han gravlagt.»
  11. ↑ Wessman, Anna (2025). «1834 Grønhaug på Karmøy – en av Skandinavias eldste skipsgravhauger – To hundre fortellinger på to hundre år» (på norsk). Universitetet i Bergen. Besøkt 24. juni 2026. «Omtrent År 790–795 ble en mektig mannsperson mellom 25 og 50 år gravlagt i denne haugen ved Avaldsnes, Nord-Karmøy, i Rogaland. Da haugen ble undersøkt i 1902 av Haakon Shetelig fra Bergens Museum, kom et 15 meter langt og 2,8 meter bredt skip av eik til syne.»
  12. ↑ Stylegar, Frans-Arne Hedlund (29. desember 2025). «Storhaugskipet». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 24. juni 2026. «Storhaugskipet er restene av et skip som i 1886 ble funnet i en gravhaug (Storhaugen) på gården Gunnarshaug på Karmøy i Rogaland. Haugen var ved tidspunktet for utgravingen rundt 50 meter i diameter og 5–6 meter høy. I haugens undergrunn fantes rester av en kjøl av eik med en lengde på minst 20 meter. Storhaugskipet, som er årringsdatert til 771 evt., har som de øvrige skipsgravene hatt et gravkammer av tre, reist omtrent midtskips, der den døde har ligget. Gravleggingen fant trolig sted i 779 evt. Det har rimeligvis vært en mann som var gravlagt i båten. Av det opprinnelig meget rike gravgods er bare en mindre del bevart, deriblant spillebrikker av glass og rav, og muligens en armring av gull.»
  13. ↑ Krag, Claus (25. august 2025). «Asbjørn Selsbane». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 13. juli 2026. «Alle opplysninger om konflikten, og også det vi vet om Asbjørn selv, stammer fra én del av det norrøne kildematerialet, Legendariske saga (om Olav den hellige), og Snorres Heimskringla.»
  14. 1 2 Stige, Morten (29. mai 2026). «Avaldsnes kirke». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 24. juni 2026.
  15. ↑ «Avaldsnes – Norway’s Oldest Royal Seat». Medieval Histories (på engelsk). Nature History Heritage. 14. juli 2017. Besøkt 13. juli 2026. «Later, Olav Trygvason (c. 960 – 1000) is said to have built the first church at Avaldsnes near where in the 13th century the church of St. Olav was raised. It is also told that he excavated some mounds to remove the heathen remains of human beings and cows. Commissioned by Håkon Håkonssen, the later stone church is still standing was one of only four collegiate churches in Medieval Norway. This church still stands as a witness to the continued royal investment in the place.»
  16. 1 2 3 4 Jahren, Eivind (6. august 2024). «Om Karmøy kommune». Karmøy kommune (på norsk). Besøkt 24. juni 2026.
  17. ↑ Eie, Anders (23. juni 2026). «Jeg vil bade». Karmøy kommune (på norsk). Besøkt 24. juni 2026. «Aksnesstranden […] Sandvesand/Mjølhussand […] Stavasanden […] Åkrasanden»
  18. ↑ Christoffer Oftedahl: Norges geologi. Tapir. 2. utg. 1981. ISBN 82-519-0446-3
  19. ↑ Pedersen, Rolf B.; Malpas, John (november 1984). «The origin of oceanic plagiogranites from the Karmoy ophiolite, western Norway». Contributions to Mineralogy and Petrology. 1–2 (på engelsk). 88: 36–52. ISSN 0010-7999. doi:10.1007/BF00371410. Besøkt 9. august 2026.
  20. ↑ Thorsnæs, Geir (1. august 2025). «Skudeneshavn». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. desember 2025. «I 1857 vart Skudeneshavn ladestad, og i 1865 tollstad.»
  21. ↑ Thorsnæs, Geir (1. august 2025). «Kopervik – tettsted». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. desember 2025. «Men først då Haugesund vart gjort til kjøpstad 1866, vart Kopervik ladestad og bykommune ved utskilling frå den dåverande Avaldsnes kommune.»
  22. ↑ Bacha, Joachim (22. juli 2013). «Åpner 5. september». Haugesunds Avis (på norsk). Besøkt 13. juli 2026. «5. september blir det offisiell åpning av T-forbindelsen. Samme dag legges også ferjeruten Skudeneshavn–Mekjarvik ned.»
  23. 1 2 3 «Typisk Karmøysk». Opplev Karmøy (på norsk). Karmøy kommune. Besøkt 13. juli 2026.
  24. ↑ Skjekkeland, Martin (24. juli 2026). «den blaude kyststriba». Store norske leksikon (på norsk nynorsk). Besøkt 27. juli 2026. «Hovudområdet for overgangen p, t, k til b, d, g er Sørlandet og Vestlandet frå Arendal til Midt-Ryfylke (til Skudeneshavn på Karmøy). Denne overgangen er i hovudsak eit kystfenomen, men vest på Agder og i mykje av Rogaland strekker området med overgang til b, d, g seg langt inn i landet.»
  25. 1 2 3 4 Skjekkeland, Martin (23. april 2026). «dialekter på Karmøy». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 24. juni 2026.
  26. 1 2 «Forskrift om hovedmål på skolene, Karmøy kommune, Rogaland». Lovdata (på norsk). 20. februar 2025. Besøkt 18. september 2025.
  27. ↑ «Nordvegen Historiesenter». Opplev Avaldsnes AS. Arkivert fra originalen 14. august 2020. Besøkt 20. juli 2020.
  28. ↑ «Viking Farm». Opplev Avaldsnes AS. Besøkt 20. juli 2020. «Vikinggarden Avaldsnes ligg på ei lita, skogkledd øy nedanfor mellomalderkyrkja på Avaldsnes, like innafor Skrattaskjær der kong Olav Tryggvason let drukne ein flokk med seidmenn for tusen år sidan.»
  29. ↑ «Om Skudeneshavn». Gamlekaien (på norsk). 2023. Besøkt 24. juni 2026. «Skudeneshavn ligger ytterst på sørspissen av Karmøy, med fyrlyktene ut mot Skudefjorden og Nordsjøen. Seilskutebyen vokste frem på 1800-tallet i forbindelse med det rike sildefisket, og har i dag rundt 3.300 innbyggere. Den store byggeperioden var i årene 1840–1860, med impulser fra den store verden, hentet hjem via byens store seilskuteflåte. Bybildet ble og er fremdeles særlig preget av Empirestilen. Bymiljøet og bebyggelsen i Skudeneshavn er særpreget og unik i nasjonal sammenheng, derfor er den også på Riksantikvarens eksklusive liste over fredete kulturmiljøer. Gamle Skudeneshavn er et av Norges best bevarte kystbymiljø og er tildelt Olavsrosa – et kvalitetsmerke som blir tildelt opplevelser av særlig høy standard, med hensyn til både kulturhistorie og -formidling.»
  30. ↑ «Sommerbyen fra seilskutetida» Arkivert 21. september 2008 hos Wayback Machine., Stavanger Aftenblad, besøkt 8. mai 2008
  31. ↑ «Om festivalen – Kystkultur på sitt beste». Skudefestivalen (på norsk). Besøkt 24. juni 2026. «Skudefestivalen arrangeres den første helgen i juli. Den første ble arrangert i 1994 og det er Lions Skudeneshavn, Karmøy Råseglarlag og Skudeneshavn Båtforening som står som arrangør. Festivalen er blitt en av Norges største kystkulturfestivaler. Mange av våre samarbeidspartnere har vært med oss i alle år, nye har kommet til slik at vi i dag har i 104 smarbeidspartnere. Vi er Norges største kulturmønstring med båter i alle kategorier, trebåter, veteranbåter, lystbåter, småbåter og seilskuter og festivalen samler ca. 35 000 besøkende og ca. 600 båter.»
  32. ↑ «Frihetsgudinnen litt norsk». NRK (på norsk). 3. november 2003. Besøkt 28. juni 2025. «Viksnes Kobberverk på Karmøy leverte over en fjerdedel av norsk kobber rundt 1900-tallet, og de leverte også kobberet som ble brukt til å lage Frihetsgudinnen.»
  33. ↑ Førde, Thomas (22. april 2019). «Karmsund Havn får noen av Nordens største kraner». Tu.no (på norsk). Teknisk Ukeblad.
  34. ↑ Meling, Jarl Vidar (28. mars 2018). «Til sommeren blir minigolfanlegget på Torvastad Europas største». Karmøynytt (på norsk). Besøkt 24. juni 2026. «Når den nye «banen» åpner vil minigolfanlegget på Torvastad med sine tre forskjellige minigolfparker trolig være Europas største minigolfanlegg.»
  35. ↑ Tranøy, Astrid. «Idrettshaller og idrettsanlegg». Karmøy kommune (på norsk). Besøkt 9. august 2026.
  36. ↑ Merkesvik, Øystein (2. desember 2018). «Dette blir navnet på den nye skolen og idrettshallen i Kopervik». Karmøynytt (på norsk). Besøkt 9. august 2026. «– Eget navn på idrettsdelen av et skoleanlegg er vanlig andre steder i kommunen. Idrettsanleggene ved Håvik-, Mykje- og Avaldsnes skole kalles henholdsvis Håvikhallen, Mykjehallen og Avaldsneshallen. Det foreslås at et eget navn for idrettsdelen også legges til grunn ved Stangeland skole. Kommunalsjef oppvekst og kultur forslår at navnet på idrettshallen er Stangelandshallen, heter det i innstillingen.»
  37. ↑ «Biografi: Svendsen, Kjell Arvid». Stortinget (på norsk). 26. mars 2026. Besøkt 24. juni 2026. «Ordfører Karmøy Kommunestyre 1995–1999, 1999–2003, 2003–2007, 2007–2011»
  38. ↑ Jahren, Eivind. «Ordfører og varaordfører». Karmøy kommune (på norsk). Besøkt 24. juni 2026. «Leiv Arne Marhaug (Høyre) ble valgt som ordfører 23. oktober 2023.»
  39. ↑ Berning, Magnus (1. mars 2012). «Første dag i ny jobb». Haugesunds Avis (på norsk). Besøkt 24. juni 2026. «Leif Johan Sevland, opprinnelig fra Karmøy, men mest kjent som mangeårig ordfører i Stavanger hadde i dag første arbeidsdag som direktør for Offshore Northern Seas (ONS) – verdens største olje- og gassmesse. […] Etter 16 år som ordfører i Stavanger overlot Sevland den stafettpinnen til partifelle Christine Sagen-Helgø i høst.»
  40. ↑ «Rogaland fylke / Karmøy». valgresultat.no (på norsk). Valgdirektoratet. 13. september 2023. Besøkt 21. juli 2026.
  41. ↑ «Møte i kommunestyret den 23.10.2023». Karmøy kommune. Arkivert fra originalen 20. november 2023. Besøkt 20. november 2023.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karmøy&oldid=25989398»