Nikol Pasjinjan
| Nikol Pasjinjan | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. juni 1975[1][2] Ijevan | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, skribent, aktivist, regjeringssjef | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Statsuniversitetet i Jerevan (1991–1995) | ||
| Ektefelle(r) | Anna Hakobjan (1999–2026) | ||
| Parti | Armenias nasjonalkongress (2008–2012) Impitsjment dasjink (2007–2007) Kaghakatsiakan pajmanagir (2013–) «Elk» dasjink (2016–2018) «Im kajle» dasjink (2018–2021) | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen (1975–1991) Armenia (1991–) | ||
| Utmerkelser | Ridder med kjede av Piusordenen (2023) Den gylne ørns orden (2025) Storkors av Æreslegionen (2026) Zayed Award for Human Fraternity (2026; for verk: Armenia-Azerbaijan peace agreement, sammen med: İlham Əliyev) | ||
| Signatur | |||
Nikol Vovaji Pasjinjan (født 1. juni 1975) er en armensk politiker som er statsminister i Armenia etter å ha vunnet valget 8. mai 2018.
Han var i 1990-årene en profilert journalist og redaktør. Han grunnla sin egen avis i 1998, men den utkom bare i ett år. Han satt senere fengslet i ett år på grunn av ærekrenkelser mot den nasjonale sikkerhetsminister Serzj Sargsian. Fra 1999 til 2012 var han redaktør i avisa Haykakan Zhamanak hvor han støttet Armenias første president Levon Ter-Petrosian (regjerte 1991–1998) som stilte til valg igjen i 2008, men tapte. Han var kritisk til Robert Kotsjarjan som etterfulgte Ter-Petrosyan som president, og han tok også avstand fra Kotsjarjans foretrukne kandidat og etterfølger Serzj Sargsian som vant valget i 2008. (Kotsjarian hadde sittet to perioder og kunne ikke stille til valg på nytt i 2008.) Pasjinjan ledet selv et lite opposisjonsparti i 2008 og fikk beskjedne 1,3 % av stemmene.
Pasjinjan deltok aktivt i protestdemonstrasjonene etter valget i 2008 der ti mennesker mistet livet. Han gikk en periode i dekning, men dukket opp igjen i 2009. Han ble dømt til syv års fengsel, men ble sluppet fri i mai 2011 som del av et generelt amnesti. I 2012 ble han innvalgt i nasjonalforsamlingen som representant for Ter-Petrosians brede koalisjon. Han brøt senere med Ter-Petrosian på politisk grunnlag og dannet sitt eget parti. I allianse med to andre opposisjonspartier fikk de 8 % av stemmene ved parlamentsvalget i 2017.
I 2018 ledet Pasjinjan den såkalte «fløyelsrevolusjonen» i Armenia som tvang statsminister Serzj Sargsian til å gå av. Det ble avholdt nytt valg i mai 2018 hvor Pasjinjan fikk flertall og ble statsminister.[3] Under Pasjinjans ledelse har Armenia tatt viktige skritt i retning demokrati, pressefrihet og mot korrupsjon.[4] Armenias økonomi har også blitt en av de raskest voksende økonomier blant de tidligere sovjetstater.[5]
I november 2020, etter fredsavtalen med Aserbajdsjan om enklaven Nagorno-Karabakh, avverget sikkerhetstjenesten i Armenia et kuppforsøk mot Pasjinian og flere medlemmer av opposisjonen ble arrestert.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Munzinger Personen, oppført som Nikol Paschinjan, Munzinger IBA 00000031414, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Nikol Paschinjan, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id nikol-paschinjan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Judith Vonberg (08.05.2018): Armenian opposition leader Nikol Pashinyan elected prime minister
- ↑ Freedomhouse.org: Nations in transit 2020
- ↑ Sam Bhutia: Unpacking Armenia's resilient economic growth
- ↑ Klassekampen (16.11.2020): Skal ha avverget statskupp
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Nikol Pashinyan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nikol Pasjinjan på Internet Movie Database
- Nikol Pasjinjan på Facebook
- Nikol Pasjinjan på Instagram
- Nikol Pasjinjan på YouTube
- Nikol Pasjinjan på YouTube
- Nikol Pasjinjan på X (tidligere Twitter)

