Hopp til innhold

Stein Johnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stein Johnson
Født20. okt. 1921[1][2]Rediger på Wikidata
Bergen[1]
Død28. apr. 2012[3][1][2]Rediger på Wikidata (90 år)
Oslo
BeskjeftigelseIdrettsutøver, skøytetrener, friidrettsutøver Rediger på Wikidata
SøskenBjørn Johnson
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje
Egebergs Ærespris (2005)
Idrettsgallaens hederspris (2006)
NIVs Ærespris (1992)
SportFriidrett (konkurrert i: diskos)
Nasjonale titlerFriidrett: Diskos 1946, 1950, 1951, 1952

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Tjalve
Friidrett : Diskos
Norgesmesterskap
GullBergen 1946Diskos
GullBergen 1950Diskos
GullOslo 1951Diskos
GullOslo 1952Diskos
SølvOslo 1947Diskos
SølvTrondheim 1948Diskos
SølvOslo 1949Diskos

Stein Jean Johnson (1921–2012[4]) var en norsk idrettstrener og friidrettsutøver.

Johnson vokste opp i Bergen, og var blant annet med i buekorps. Her deltok han i en kappgangkonkurranse mellom buekorpsene i Bergen 1932 hvor han vant den første pokalen.

Han var OL-deltager i diskos i 1948, der han fikk åttendeplass, og i 1952 der han ikke ble kvalifisert for finalen. Han fikk femteplass under EM i friidrett 1946, og fjerdeplass under EM i friidrett 1950. Personlig rekord er 50,33 m, kastet i 1952.[5]

Ved vitenskapelig anlagt, nøyaktig trening brakte han i 1963 norske skøyteløpere opp i en tidligere ukjent yteevne, noe som resulterte i rekorder og resultater, omtalt som «den norske skøyterevolusjonen».[6] For eksempel vant de norske løperne Nils Aaness, Knut Johannesen, Per Ivar Moe, og Magne Thomassen firedobbelt i EM i 1963.

Johnson var trener for den norske kajakkfireren med Egil Søby, Steinar Amundsen, Tore Berger og Jan Johansen som vant gull i padling under OL 1968 i Mexico by. De ble også europamestre i 1969, verdensmestre i 1970 og fikk bronsemedalje under OL 1972 i München.[6]

Johnson var trener for syklisten Knut Knudsen som vant gull i 4000 meter forfølgelsesritt i OL 1972 og i VM 1973. Johnson var også rådgiver for Dag Otto Lauritzen.[6]

Johnson var også trener for Eirik Kvalfoss i skiskyting da han opplevde motgang på midten av 1980-tallet. Kvalfoss kom tilbake og ble verdensmester på 20 km i 1989.[6]

Johnson døde på dagen 50 år etter den første samlinga han hadde med skøytelandslaget, den 28. april 1962 på Helsfyr Hotell i Oslo, en hendelse som er betegnet som "starten på skøyterevolusjonen i Norge".[6]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Johnson mottok Kongens fortjenstmedalje i gull[7] og Egebergs ærespris[8] , begge i 2005, og han mottok Idrettsgallaens hederspris i 2006.

Johnson var nevø av den svenske OL-deltageren Sonja Johnsson som deltok i svømming under Sommer-OL 1912 i Stockholm.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Finn Stoveland (2005): «Mannen bak medaljene» (no) Bibsys
  • Stein Johnson (1965): «Veien til topps». (sammen med Knut Bjørnsen)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Stein_Johnson, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pc00000003199059, besøkt 21. august 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ «Treneren Stein Johnson er død - Nyheter fra Sunnmørsposten - Nordvestlandets største avis», verkets språk norsk, besøkt 29. juni 2012[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ «Treneren Stein Johnson er død» Arkivert 12. mai 2015 hos Wayback Machine., Sunnmørsposten, 29. april 2012.
  5. ↑ «www.sports-reference.com (på engelsk)». Arkivert fra originalen 19. mai 2011. Besøkt 29. september 2008.
  6. 1 2 3 4 5 «Skøyterevolusjonen i 1963». Skøytesport. 23. juni 2007. Arkivert fra originalen 13. juli 2016. Besøkt 14. februar 2010.
  7. ↑ Fylkesmannen i Oslo og Akershus sin tildeling av Kongens fortjenstmedalje[død lenke]
  8. ↑ NRK (29. april 2012): Trenerlegenden Stein Johnson er død hentet 16. september 2014

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Trond Einar Elden
Egebergs Ærespris
Neste mottaker:
Lars Berger