Aslaug Vaa

Aslaug Vaa skreiv dikt i både tradisjonell og modernistisk form, og fleire av dikta er blitt folkeeige. Det folkeviseliknande og strofiske diktet «Så rodde dei fjordan» (1936) var lenge fast innslag i Ønskediktet i NRK, ved sida av kjærleiksdiktet «Å eiga» (1935), der ho nyttar friare rytmar. I kjende antologidikt som «Etterklangen» og «Moreld» (1947) nyttar ho tradisjonelle metriske former. Tidleg modernist og ekspresjonist i form og tematikk er ho i det mindre kjende diktet «Skuggan» (1947).

Dikta har ofte ei reflekterande form, samstundes som dei undersøkjer tanken som prosess og erkjenning. Ein sivilisasjonskritikk er innebygd i mange av tekstane, som reflekterer over korleis vi tenkjer etisk og menneskeleg, til beste for samfunnet, kulturen og sivilisasjonen. Poeten tek avstand frå den erkjenningsforma som favoriserer logisk og empirisk erkjenning åleine («Tankekniven», 1936), og agiterer for ein rasjonalitet som byggjer på det sanselege og intuitive så vel som det faktiske.

Ein økologisk bodskap går som ein raud tråd gjennom forfattarskapen. Kropp og sjel og menneske og natur må vere i balanse. Det same gjeld globalt. I dikt, drama og artiklar manar Aslaug Vaa til respekt og toleranse mellom folkeslag og kulturar.

Aslaug Vaa reflekterte mykje over poesiens vesen, og i si eiga «poetiske tenking» søkjer ho til det primitive og opphavlege på den eine sida og det visjonære og mystiske på den andre.

Forfattarskapen er prega av kjennskap til folkedikting og folkelege kulturtradisjonar frå oppveksten i Telemark, kombinert med europeiske og moderne impulsar frå mange reiser. Dette kjem særleg til syne i dramatikken. Det poetiske dramaet Munkeklokka (1950/1966) byggjer på folkloristisk stoff frå norsk høgmellomalder, men er moderne i forma. Konflikten er bygd opp kring identitetsspørsmål, relasjonar mellom menneske, erotikk og kjærleiksliv og religiøse tema. Stykket har ei form som bryt med den sterke norske realismen i tradisjonen etter Henrik Ibsen.

Vaa lærte av det ekspresjonistiske teatret til Max Reinhardt og det episke teatret til Bertolt Brecht i Tyskland. Ho skreiv poetiske drama og braut realismen med innslag av song og lyrikk. Dialogane har kvalitetar som vi oftast finn i lyriske tekstar.

Skodespela Steinguden (1931/1939), Tjugendagen (1947/1950) og Honningfuglen og leoparden (1965/1966) er innbyrdes ulike, men alle er eksperimentelle i forma.

• Aslaug Vaa i Norsk biografisk leksikon
• Noregs litteraturhistorie
• norsk teaterhistorie
• lyrikk
• drama

• Digitaliserte publikasjonar av Aslaug Vaa hos Nasjonalbiblioteket

• Grønstøl, Sigrid Bø (2001). «Dikt og tanke. Aslaug Vaa», i Sigrid Bø Grønstøl og Unni Langås: Tanke til begjær : nylesingar i nordisk lyrikk. Oslo: Cappelen
• Jorunn Hareide (2004). «Aslaug Vaa – ein lyrisk dramatikar?», i Tendensar i moderne norsk dramatikk, side 95-110. Oslo: Samlaget
• Leif Mæhle (2001). «Fann eg dei stigar …» : vandringar i Aslaug Vaas dikting. Oslo: Aschehoug
• Vedlegg til Dag og tid nr. 22, 28. mai 1998 (tema: Aslaug Vaa)