serbisk

Faktaboks

SprÄkkoder
sr, srp (SR, SRP)
ISO-639:3
srp

Serbisk er et sprÄk som hÞrer til de sÞrslaviske sprÄkene i den indoeuropeiske sprÄkfamilien. Det er offisielt sprÄk i Serbia, Montenegro og deler av Bosnia-Hercegovina.

Det serbiske skriftsprÄket er nÊrt beslektet med kroatisk og bosnisk. Den tidligere betegnelsen serbokroatisk ble stort sett forlatt etter 1990.

Serbisk skrives bÄde med kyrillisk og latinsk alfabet. Tradisjonelt har de ortodokse serberne brukt det kyrilliske alfabetet, men i en felles stat med kroatene pÄ 1900-tallet (Jugoslavia) kom det latinske alfabetet mer i bruk. Fra 1990-Ärene har det kyrilliske alfabetet fÄtt en renessanse. I Serbia oppgir cirka 90 prosent av befolkningen det som morsmÄl, i Montenegro 42,6 prosent og i Bosnia-Hercegovina 30,8 prosent (IPSOS 2011).

SprÄklige sÊrtrekk

Serbisk har et rikt bĂžyningsmĂžnster med blant annet sju kasus. De fleste verb har to former, en som betegner utstrekning (imperfektivt aspekt), og en som betegner en engangshandling (perfektivt aspekt).

Serbisk bruker ekaviske former i en rekke ord hvor kroatisk og bosnisk bruker ijekavisk etter uttalen av en e-lyd gÄr tilbake pÄ den urslaviske jat: serbisk lepa devojka mot kroatisk og bosnisk lijepa djevojka, 'pen jente'. SprÄket har tonelag (fallende og stigende).

OrdforrÄdet har mange lÄnord fra blant annet tyrkisk, tysk og gresk. I Montenegro, som av mange regnes som en del av det serbiske sprÄkomrÄdet, er dialekten ijekavisk.

Historikk

Det eldste serbiske skriftsprÄket var kirkeslavisk, skapt av slaverapostlene Kyrillos og Methodios pÄ 800-tallet. Til grunn for dette skriftsprÄket lÄ slaverapostlenes slaviske dialekt som ble talt i omrÄdene rundt byen Thessaloniki. Den serbisk-ortodokse kirken bruker fortsatt kirkeslavisk i liturgien. Etter at Serbia kom under tyrkerne pÄ slutten av 1300-tallet, var det bare innenfor kirken at skriftlige tradisjoner ble holdt levende.

En verdslig litteratur vokste frem pÄ 1700-tallet blant serbiske flyktninger i SÞr-Ungarn. Her utviklet det seg et blandingssprÄk av kirkeslavisk, russisk og serbisk som ble kalt slavenoserbisk.

Vuk KaradĆŸić (1787–1864) skapte et helt nytt skriftsprĂ„k, som bygde pĂ„ vestserbiske dialekter. Det ble innfĂžrt i 1868. BĂ„de i mellomkrigstiden og etter andre verdenskrig gikk sprĂ„kpolitikken ut pĂ„ Ă„ fremstille serbokroatisk som et felles skriftsprĂ„k med to varianter. Etter opplĂžsningen av Jugoslavia i 1991 blir sprĂ„ket offisielt kalt serbisk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktÞr svarer nÄr de kan. Det kan ta tid fÞr du fÄr svar.

Du mÄ vÊre logget inn for Ä kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for SĂžrslavisk

Hanne Eckhoff
FÞrsteamanuensis i russisk sprÄkvitenskap, University of Oxford