makedonsk

Makedonsk skiller seg, på samme måte som bulgarsk, fra andre slaviske språk ved at kasusbøyningen i substantivene er forsvunnet (unntatt vokativ). Istedenfor kasus brukes preposisjoner. Lik som bulgarsk har makedonsk etterhengt bestemt artikkel, og artikkelen har tre former etter graden av nærhet (vodava 'dette vannet', vodata 'det vannet', vodana 'vannet der borte').

Verbalsystemet er svært komplisert med flere former for å betegne fortid (blant annet perfektum, aorist, imperfektum). Som i andre slaviske språk har verbene to former for perfektivt og imperfektivt aspekt, og dessuten «narrativ», som brukes om noe som fortelles uten at det er selvopplevd. På flere måter er makedonsk sterkt påvirket av de andre balkanspråkene (gresk, albansk, rumensk). Slike «balkanismer» er bortfall av infinitiv (som erstattes av at-setning), en forenklet komparativform av adjektiver osv.

Makedonsk har fast betoning på annen stavelse i tostavelsesord, på tredje siste stavelse i ord med tre eller flere stavelser. Ordforrådet er sterkt preget av tyrkiske lånord. Makedonsk er også blitt påvirket av gresk og serbisk, og jugoslavisk terminologi har bidratt til å fjerne det fra bulgarsk. Makedonsk har ikke vært utsatt for samme russiske påvirkning som bulgarsk.

Det slaviske språket i Makedonia var grunnlaget for det eldste slaviske skriftspråket (gammelkirkeslavisk), skapt på 800-tallet evt. av slaverapostlene Kyrillos og Methodios fra Thessaloniki.

Moderne makedonsk oppstod fra slutten av 1800-tallet. Makedonsk var det offisielle språket i den jugoslaviske delrepublikken 1945–1991. Etter 1945 begynte en periode med normering og utbygging av skriftspråket. En sentral rolle spilte språkforskeren Blaže Koneski.

Makedonsk bruker det kyrilliske alfabetet, med enkelte spesielle bokstaver tilpasset det makedonske lydsystemet.

• slaviske språk
• kyrilliske alfabet
• Nord-Makedonia